Paolo Fedeli - Regata

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han gikk på kunstinstituttet i Siena og oppnådde diplomet som Mester i Kunst. Han har hatt en rekke separatutstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange andre. Han er representert i flere Permanente Utstillinger. Verkligheten av hans verk inngår i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet er blitt anmeldt i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og aviser. Han har deltatt i de største nasjonale gruppeutstillingene og oppnådd viktige sitasjoner og kritiske anerkjennelser. Fra 1979 til i dag har han tatt hjem hele hundreogsyttiseks Førstepremier i malerkonkurranser. Paolo Fedeli er naturens gåtefulle sanger.

OM MÅ DE SIER OM HAM:

Paolo Fedeli er en maler med absolutt eleganse. Forteller av usannsynlige og ukjennelige hendelser, av spørsmål uten svar.
Hans vandring mellom Toscana og den anonyme metropolen i et vestlig, moderne samfunn der alle arkitektoniske landskapene ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende. Liksom den endringen i hans språk. Likevel ser vi en tynn forbindelse mellom låver, åsene, de klare himlene, nattelyset, de glitrende veiene av fuktighet, de grånmelte atmosfærene av røyk og røykfylte byer: det finnes aldri levende vesener, som om folket, hverdagen, arbeidet, kjærligheten, hatet, konkurransen, våkenheten, søvnen, har unngått kunstnerens fantasi, som har ønsket å utelate fra sin poesi enhver referanse til sosialt eller mer presist, til realismen. Sannsynligvis var den franske dikteren Paul Verlaine enig med ham, tatt de nødvendige avstander mellom ord og farger:
"Du må ikke velge dine ord uten visse feil: intet er dyrere enn den grå sangen der tvilen forenes med presisjonen."
Gå så langt som mulig bort fra den mordelige skarpheten, fra den grusomme ånden og fra den urene latteren; som får øynene til den blå til å gråte!
Ta veltalen og vrid halsen på den!
Her er derfor tolkningsnøkkelen for Paolo Fedeli: selvreferansen og det overraskende har han erstattet med tvetydigheten i det usikre. Retorikken til hverdagen og støyen fra stemmene som ikke stemmer, har han erstattet med stillheten som hviler i fraværet. Avbildningen av det gjenkjennelige har han erstattet med opphøyelsen av visuell poesi.

Paolo Levi