Aldo Aldi (XX) - Entro Terra Ligure






Mastergrad i innovasjon og organisering av kultur og kunst, ti års erfaring med italiensk kunst.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 136909 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Aldo Aldi, Entro Terra Ligure, oljemaleri, Original, 1977, landskap, flerfarget med grønt og blått, 30 × 40 cm, i god stand, selges med ramme, opprinnelse Italia.
Beskrivelse fra selgeren
Biografiske glimt og Aldo Aldis kunstneriske reise
Aldo Aldi ble født i Genova i 1904 og gikk bort i 1984 i Castiglione dei Pepoli, i provinsen Bologna. Etter å ha tatt vitnemål ved Den sveitsiske skolen for økonomi og handel, startet han en kunstnerisk vei og ble formet under veiledning av mesterne Anton Giulio Santagata og Giuseppe Cominetti.
I trettiårene kombinerte han malerkunsten med scenekunst: mellom 1933 og 1935 skrev han flere komedier og tok også ansvar for scenografien. Det var nettopp scenografien som ble et sentralt område for ham, og han viet seg til dette fram til 1950 i samarbeid med Piccolo Teatro di Genova.
Fra 1950-årene valgte han å konsentrere seg utelukkende om maleriet, en aktivitet han førte videre med kontinuitet og strenghet i over femti år. Til tross for den lange og intensive produksjonen opprettholdt Aldi alltid en beskjeden holdning, og unngikk bevisst hyppig offentlig utstilling. Hans første separatutstilling fant sted i 1974.
Fra det tidspunktet av oppnådde arbeidet hans økende kritisk anerkjennelse, med betydningsfulle omtaler, invitasjoner til priser, deltakelse i gruppeutstillinger og kortsatte presanger, samt mange anerkjennelser også internasjonalt. Verkene hans ble tatt opp i offentlige og private samlinger, både i Italia og i utlandet, og i statlige institusjoner.
I løpet av sin karriere var han medlem av prestisjefylte institusjoner og kunstakademier, blant annet: Accademia Tiberina i Roma, Accademia di San Marco i Napoli, Accademia Universale Marconi i Roma, Accademia Italia A. Magno i Firenze, Accademia d’Arte Contemporanea i Roma, Università delle Arti i Bologna og the International Academy of Sciences and Arts i San Mateo, California (USA).
⸻
Bibliografiske tilstedeværelser og kritikk
Aldo Aldis verk er bredt dokumentert i en rekke publikasjoner, årbøker, kataloger og oversikter viet italiensk og europeisk samtidskunst. Blant de viktigste er det verdt å nevne:
• Pitorri e pittura contemporanea – Il Quadrato, Milano (1974)
• Catalogo Nazionale Bolaffi d’Arte Moderna n. 11, Torino (1975)
• Bolaffi Arte, Torino (1976–1978)
• Guida Regionale Bolaffi Artisti Italiani – Liguria, Torino (1977)
• Annuario Comanducci – Rassegna d’Arte nn. 3, 5, 9, 11, Milano (1976, 1978, 1982, 1984)
• Gli anni ’60 e ’70 dell’Arte Italiana, vol. VI, Piacenza (1975–1976)
• Linea Figurativa, Ancona (1975)
• Quadreria Contemporanea, Milano (1975)
• La Zattera, Viareggio (1974)
• L’Elite, Varese (1977)
• Guida all’Arte Italiana, Ancona (1977)
• Arte e Stampa Liguria, Genova (1977)
• Emilia e Romagna (1978)
• Rassegna Toscana, Livorno (1977–1978)
• Annuario Arte Base n. 2, Torino (1977–1978)
• Primi Piani, Bologna (1980)
• Dizionario degli Artisti Europei Contemporanei, Roma (1980)
• I Maestri della Pittura Contemporanea, Milano (1981)
• Italia Turistica, Padova (1981)
• Arte – Conoscere gli Artisti, Milano (1980)
• Vernice nn. 1–2, Venezia (1981)
• Vademecum dell’Arte, Firenze (1981–1982)
• Pan Arte, Bologna (1982–1984)
• Arte Italiana Contemporanea, Firenze (1983)
Biografiske glimt og Aldo Aldis kunstneriske reise
Aldo Aldi ble født i Genova i 1904 og gikk bort i 1984 i Castiglione dei Pepoli, i provinsen Bologna. Etter å ha tatt vitnemål ved Den sveitsiske skolen for økonomi og handel, startet han en kunstnerisk vei og ble formet under veiledning av mesterne Anton Giulio Santagata og Giuseppe Cominetti.
I trettiårene kombinerte han malerkunsten med scenekunst: mellom 1933 og 1935 skrev han flere komedier og tok også ansvar for scenografien. Det var nettopp scenografien som ble et sentralt område for ham, og han viet seg til dette fram til 1950 i samarbeid med Piccolo Teatro di Genova.
Fra 1950-årene valgte han å konsentrere seg utelukkende om maleriet, en aktivitet han førte videre med kontinuitet og strenghet i over femti år. Til tross for den lange og intensive produksjonen opprettholdt Aldi alltid en beskjeden holdning, og unngikk bevisst hyppig offentlig utstilling. Hans første separatutstilling fant sted i 1974.
Fra det tidspunktet av oppnådde arbeidet hans økende kritisk anerkjennelse, med betydningsfulle omtaler, invitasjoner til priser, deltakelse i gruppeutstillinger og kortsatte presanger, samt mange anerkjennelser også internasjonalt. Verkene hans ble tatt opp i offentlige og private samlinger, både i Italia og i utlandet, og i statlige institusjoner.
I løpet av sin karriere var han medlem av prestisjefylte institusjoner og kunstakademier, blant annet: Accademia Tiberina i Roma, Accademia di San Marco i Napoli, Accademia Universale Marconi i Roma, Accademia Italia A. Magno i Firenze, Accademia d’Arte Contemporanea i Roma, Università delle Arti i Bologna og the International Academy of Sciences and Arts i San Mateo, California (USA).
⸻
Bibliografiske tilstedeværelser og kritikk
Aldo Aldis verk er bredt dokumentert i en rekke publikasjoner, årbøker, kataloger og oversikter viet italiensk og europeisk samtidskunst. Blant de viktigste er det verdt å nevne:
• Pitorri e pittura contemporanea – Il Quadrato, Milano (1974)
• Catalogo Nazionale Bolaffi d’Arte Moderna n. 11, Torino (1975)
• Bolaffi Arte, Torino (1976–1978)
• Guida Regionale Bolaffi Artisti Italiani – Liguria, Torino (1977)
• Annuario Comanducci – Rassegna d’Arte nn. 3, 5, 9, 11, Milano (1976, 1978, 1982, 1984)
• Gli anni ’60 e ’70 dell’Arte Italiana, vol. VI, Piacenza (1975–1976)
• Linea Figurativa, Ancona (1975)
• Quadreria Contemporanea, Milano (1975)
• La Zattera, Viareggio (1974)
• L’Elite, Varese (1977)
• Guida all’Arte Italiana, Ancona (1977)
• Arte e Stampa Liguria, Genova (1977)
• Emilia e Romagna (1978)
• Rassegna Toscana, Livorno (1977–1978)
• Annuario Arte Base n. 2, Torino (1977–1978)
• Primi Piani, Bologna (1980)
• Dizionario degli Artisti Europei Contemporanei, Roma (1980)
• I Maestri della Pittura Contemporanea, Milano (1981)
• Italia Turistica, Padova (1981)
• Arte – Conoscere gli Artisti, Milano (1980)
• Vernice nn. 1–2, Venezia (1981)
• Vademecum dell’Arte, Firenze (1981–1982)
• Pan Arte, Bologna (1982–1984)
• Arte Italiana Contemporanea, Firenze (1983)
