Stefanie Schneider - White Trash Beautiful II (29 Palms, CA)

Original photograph by German photographer Stefanie Schneider (*1968), artist Inventory #598.

White Trash Beautiful II (29 Palms, CA)
Edition: 2/10
PROCESS: Archivert C-Print
AGE / period: 1999
DIMENSIONS: 48 x 47 cm
CONDITION: i utmerket stand

from: Intervju Photonews:

Marc Peschke: For noen år siden flyttet du helt fra Berlin til Sør-California. Hva har skjedd i California siden da? Hvordan lever du? Og hva arbeider du med akkurat nå?
Stefanie Schneider: I desember 2019 endret alt i livet mitt i Berlin seg uventet. Leien for kunstneratelieret og laboratoriet doblet, og dynamikken med utleier ble uutholdelig. Det var tydelig at tiden hadde kommet til å dra, og det gjorde vi — raskt, beslutsomt. I april 2020 vendte jeg tilbake til Berlin for å lede flyttingen, og sikre at alt ble pakket forsvarlig ned i to skipbare containere på førti fot. Da pandemien gjorde seg stadig mer påtagelig, økte hastverket rundt flyttingen. Det var stressende, men også merkelig passende — et øyeblikk i tid som speilet en større, personlig endring.

Å forlate Berlin handlet ikke bare om å unnslippe logistiske utfordringer. Det handlet om å trekke seg tilbake fra en verden som hadde blitt for sammenvevd med støy, forpliktelser og forventninger. Denne flyttingen var dypt reflekterende, og det føltes nesten som en gjenreisningshandling. Flyttingen til Sør-California var mer enn en forandring av landskap; det var et tilbakevending til rom — rom til å tenke, rom til å skape, rom til bare å eksistere borte fra den uavbrutte tempoet i det moderne livet.

I denne isolasjonen fant jeg en stille resonans med arbeidene og filosofiene til Joseph Beuys. Han snakket ofte om viktigheten av å trekke seg tilbake i naturen, om å distansere seg fra samfunnets press, og om den livsviktige betydningen av ensomhet som en måte å regenerere og transformere på. Som Beuys trakk jeg meg ut av den ytre verden — ikke for å unnslippe, men for å knytte meg til noe dypere. Isolasjonen handlet ikke om ensomhet, men om å omkalibrere til en mer autentisk livsrhythm. Det var et rom hvor jeg kunne lytte, reflektere og utvikle meg uten distraksjoner.

De siste fem årene har jeg levd slik — helt isolert fra familie, tidligere venner og de bredere sosiale strukturene som en gang definerte livet mitt. Det har ikke vært enkelt, men det har åpnet for en dypere forbindelse til landet, til dyrene jeg tar vare på, og til kunsten min. Lunden her, med sin råhet, sitt rom og sin stillhet, har blitt et slags lerret for min personlige og kreative reise. Det enorme ørkenlandskapet speiler temaene jeg utforsker i verket mitt: isolasjon, forfall, transformasjon og tidens gang. I denne ensomheten har jeg funnet ut at min kreativitet kan blomstre, uforstyrret av verdens støy.

Akkurat som Beuys så koblingen mellom selvet, naturen og kunsten som essensiell for kreativt arbeid, har jeg også kommet til å forstå at ekte kunst vokser ut av en dyp følelse av selvstendighet og tilknytning til naturen. I dette avsondrede rommet har jeg opplevd en slags alkymi — å gjøre isolasjon til inspirasjon, frafall til klarhet. De lange timene jeg har tilbrakt med dyrene, den nøye omsorgen for dem, og refleksjonen i ensomhet har formet praksisen min på måter jeg ikke kunne forutse.

I denne stille, selvpålagte eksilfortellingen har jeg funnet noe transformativt — en dypere forståelse av rytmen i arbeidet mitt og livet. Jeg lever fullt ut innhyllet i denne nye eksistensen, og det er fra denne ensomheten jeg fortsetter å skape, uten kompromisser, uten begrensningene av samfunnets forventninger. Tilbaketrekkingen har gitt meg rom til å utforske nye dimensjoner av kunsten min og av meg selv, og det er en reise jeg fortsatt er på. Fem år og fortsatt tæller.

mer informasjon om kunstneren: instantdreams.net