Playboy - The Celebrities - 2006

Den fortsatt suksessrike historien til Hugh Hefners Playboy, som etter et halvt århundre fortsatt er i stor form, handler ikke bare om de interessante intervjuene som ofte nevnes. Det gjelder selvfølgelig, ikke minst, bildene – for å si det rett ut: bildene av nakne kvinner. Selv om slike også kan finnes i en rekke andre mer eller mindre erotiske magasiner. Og i noen av disse magasinene finner man helt sikkert kunstnerisk ambisiøse fotografier av kjente fotografer, som ikke står tilbake for dem i Playboy. Men ingen har hatt så mange superstjerner til å posere helt nakne eller i sparsomme klær i erotiske bilder som Playboy. Hvis du vil vite hvorfor, finner du svaret i denne praktfullt utstyrte boken, som gjennom nettopp disse bildene av samtidens kjente personer gjør at femti år med Playboy blir belyst. Det begynte med et smell: Den første Playboy viste – i femtitallet! – den nakne Marilyn Monroe som ligger i fristende posisjon på et rødt laken. Hefner ga ut bladet i desember 1953 uten dato, fordi han selv hadde store tvil om det faktisk ville komme en andre utgave. Men bildet av Tom Kelly fra 1949 kom, kulturelt sett, som Hugh Hefner konkluderer i innledningen sin, i riktig øyeblikk. «Selv om hun ikke hadde planlagt det, revolusjonerte Marilyn landets holdning til nakenhet og egen markedsføring. Hun beviste som den første skuespillerinnen at det å kle av seg for Playboy kan fremme karrieren og ikke nødvendigvis bety slutten.» Og siden har en rekke kjendiser latt magasinet fotografene få dem nakne eller i småkledde poseringer, blant andre: Anita Ekberg (1956) eller Ursula Andress (1965) – samme hvor Melanie Griffith (1976), Raquel Welch (1979), Bo Derek (1980), Kim Basinger (1983), Madonna (1985), Brigitte Nielsen (1987), Farrah Fawcett (1995), Nancy Sinatra (1995), Naomi Campbell (1999) eller Anna Nicole Smith (2001), for å nevne noen av de celebriteter som er samlet her. Noen har også først posert for Playboy og blitt berømte senere, som Cindy Crawford (1988) eller Pamela Anderson (1991, 1992, 1994). En vellykket retrospektiv