Elin Hoyland - The Brothers - 2011

Elin Høylands The Brothers er en av de mest rørende dokumentariske photobøkene som har kommet fram fra skandinavisk fotografi i løpet av de siste to tiårene. I stedet for å konstruere en dramatisk fortelling omfavner Høyland tålmodighet, empati og langvarig observasjon for å skildre livene til Harald og Mathias Ramen, to eldre brødre som tilbrakte nesten hele sitt liv sammen på en beskeden gård i Tessanden, en avsidesliggende landsby i det landlige Norge. Resultatet er en dypt personlig visuell fortelling om familie, ensomhet, verdighet og den stille forsvinningen av en tradisjonell livsform.
Høyland møtte brødrene første gang etter å ha hørt om deres usædvanlige tilværelse. Ingen av dem hadde vært gift, begge hadde blitt værende på gården der de ble født, og deres daglige rutiner hadde endret seg lite gjennom tiårene. De levde uten mange av komfortene som forbindes med moderne liv, og viet dagene sine til å hugge ved, mate fugler, lese aviser og opprettholde livsrytmen formet av årstidene snarere enn av teknologi. I stedet for å møte dem som sosiale kuriositeter, brukte Høyland år på å vinne deres tillit, slik at fotografiene kunne oppstå ut fra ekte vennskap snarere enn journalistisk distanse. Den følelsesmessige nærheten blir dermed det definerende styrken i boken.
Bildene bærer en ekstraordinær følelse av stillhet. Interiører opplyst av myk nordlys, snødekte landskap, værbitte hender, slitte møbler og stille hverdagsrituale presenteres uten sentimentalitet eller teatralitet. Hver bilde bærer vekten av levd erfaring og inviterer betrakteren inn i en verden der tid går langsomt og hver gest får betydning. Høyland viser en enestående evne til å forvandle det ordinære til noe stille monumentalt, og avslører skjønnhet i rutiner som ellers kunne passere ubemerket.
Selv om The Brothers dokumenterer isolasjon, er det aldri en bok om ensomhet. Snarere utforsker den vennskap i sin reneste form. Harald og Mathias eksisterer nesten som et eneste organismum, livene deres uatskillelige etter tiår med felles tilværelse. Deres samtaler er sparsomme, uttrykkene tilbakeholdne, likevel går kjærligheten mellom dem gjennom hvert fotografi. Høyland forstår at intimitet ofte ligger i små gester snarere enn i dramatiske erklæringer, og kameraet hennes registrerer disse subtile utvekslingene med bemerkelsesverdig følsomhet.
Det norske landskapet spiller en like viktig rolle gjennom hele sekvensen. Lange vintre, tettskoger, beskjedne trebygninger og dempede himler blir ekspansjoner av brødenes indre verden. Naturen framstår aldri som pittoresk scenografi, men som en aktiv tilstedeværelse som former rytmen i hverdagen. Årstidsendringene speiler tidens gradvise gang og forsterker bevisstheten om at denne skjøre tilværelsen nærmer seg sin uunngåelige slutt.
Det som gjør boken særlig bevegende, er dens bevissthet om forgjengelighet. I løpet av årene Høyland fotograferte brødrene døde Harald uventet og etterlot Mathias alene for første gang i sitt liv. Prosjektet går stille fra portrett av felles tilværelse til en meditativ undring over fravær og dødelighet. I stedet for å understreke sorg, reflekterer boken over hukommelse, kontinuitet og den uunngåelige forsvinningen av både individer og hele levde måter. Den blir til en evig sørgesang ikke bare for to bemerkelsesverdige menn, men også for en rural kultur som i økende grad trues av modernisering.
Sekvenseringen er bevisst dempet, slik at hvert bilde får puste. De rause reproduksjonene oppmuntrer til langvarig observasjon, mens den dempede designen unngår å distrahere fra fotografienes følelsesmessige kraft. Trykt i rik duotone har bildene bemerkelsesverdig tonal dybde, som forsterker den taktile atmosfæren i værbiden interiører, teksturert klær og snøfylte landskap. Den fysiske kvaliteten på utgivelsen komplementerer perfekt den stille verdigheten til sitt tema.
Utover sitt dokumentariske verdifullhet reiser The Brothers universelle spørsmål om aldring, tilhørighet, familie og menneskelig motstandsdyktighet. Høyland romantiserer aldri landsbygda, og vurderer den heller ikke. I stedet tilbyr hun en medfølende registrering av to individers eksistens som utfordrer samtidige antagelser om lykke, suksess og fremgang. Livene deres virker enkle, men den følelsesmessige kompleksiteten som avsløres gjennom Høylands linse er dyp.
I dag står The Brothers som et av de fineste eksemplene på langformet dokumentarfotografi. Den følelsesmessige ærligheten, eksepsjonelle visuelle konsistens og dype respekt for sine motiver gjør den til et hovedverk innen moderne Fotobøker. For lesere som er interessert i uavhengige photobøker, dokumentarisk fortelling eller omhyggelig utformede Fotobøker som belønner rolig, oppmerksom betraktning, forblir Elin Høylands arbeid en uforglemmelig opplevelse og et vesentlig tillegg til ethvert seriøst fotobokbibliotek.