Calvo - "Ha Ha Ha" XXL






Studerte kunsthistorie ved École du Louvre med over 25 års erfaring innen samtidskunst.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 138947 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Originalverk av Calvo med tittelen «Ha Ha Ha» XXL, laget i 2026 i akryl og tusj på lerret, målene 106 x 150 cm (100 x 144 cm innrammet), signert med ekthetssertifikat og solgt direkte av kunstneren fra Italia.
Beskrivelse fra selgeren
Akril- og tusj på lerret, målene 106 x 150 etter rammen 100 x 144, signert med ekthetssertifikat
En visceralt eksplosjon av raseri, ironi og desillusjon. Verket trer kraftfullt inn i sporet av Neo-Ekspresjonisme med gatematrix- og Basquiat-inspirert opprinnelse, og forvandler lerretet til et konseptuelt slagfelt der primitive grafikker møter samfunnskritikken. Blant aggressive fargefelt — dominert av viscerale røde, mettet oransje og skrikende gult — trer ut skelette og maskerte figurer, kronet som konger over et urbant kaos.
Strekene er gritty, febrile, uten akademiske filtre: fragmenterte tekster ("AFRICAN TOUR", "HA HA HA", "TAXY FREE", "200 YEN") overlapper kapitalistiske slagord og hån, og reduserer kulturell identitet og menneskelig erfaring til varer i et forvrengt bytte. Musikeren til venstre blåser i en trompet som i et frigjørende ritual eller i et advarselens skrik, mens den skelettrfyren i midten, med hendene hevet og tennene avdekket, legemliggjør fremmedgjøring og nevrose i den moderne verden. Det er et urolig, levende og frekt verk som avviser harmoni for å rope ut sin egen sannhet.
Akril- og tusj på lerret, målene 106 x 150 etter rammen 100 x 144, signert med ekthetssertifikat
En visceralt eksplosjon av raseri, ironi og desillusjon. Verket trer kraftfullt inn i sporet av Neo-Ekspresjonisme med gatematrix- og Basquiat-inspirert opprinnelse, og forvandler lerretet til et konseptuelt slagfelt der primitive grafikker møter samfunnskritikken. Blant aggressive fargefelt — dominert av viscerale røde, mettet oransje og skrikende gult — trer ut skelette og maskerte figurer, kronet som konger over et urbant kaos.
Strekene er gritty, febrile, uten akademiske filtre: fragmenterte tekster ("AFRICAN TOUR", "HA HA HA", "TAXY FREE", "200 YEN") overlapper kapitalistiske slagord og hån, og reduserer kulturell identitet og menneskelig erfaring til varer i et forvrengt bytte. Musikeren til venstre blåser i en trompet som i et frigjørende ritual eller i et advarselens skrik, mens den skelettrfyren i midten, med hendene hevet og tennene avdekket, legemliggjør fremmedgjøring og nevrose i den moderne verden. Det er et urolig, levende og frekt verk som avviser harmoni for å rope ut sin egen sannhet.
