Antonio Nasuto - Il labirinto del fauno






Over 10 års erfaring innen kunsthandel og startet eget galleri.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 139016 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
Maleriet «Il Labirinto del Fauno» fremstår som et verk preget av intens symbolsk og narrativ stimulans, der det eventyrlige fantasiverdenen veves inn i en dimensjon som nesten er metafysisk. Faunens figur, sett bakfra men med ansiktet vendt mot betrakteren, fungerer som en gåtefull megler mellom to verdener: den mørke og intrikate labyrintens verden og løftet om frihet som stjernenes lys lover.
Faunens ikonografi minner om den klassiske fremstillingen av guden Pan, men får her en mer uhyggelig og tvetydig konnotasjon, som i Guillermo del Toros berømte film, «Il Labirinto del Fauno». I spillefilmen fremtrer skapningen som en ambivalent veiviser, samtidig beskyttende og foruroligende, inneført i en fortelling som svinger mellom historisk realisme og mitologisk fantasi. Også i maleriet fremstår faunen som en vokter av det ukjente, hvis isblå blikk og geitekullens trekk vekker den arkaiske og ville fascinasjonen til naturens primordiale kraft. De lange hornene, et symbol på visdom men også på instinktiv kraft, forsterker den arkaiske og rituelle dimensjonen.
Komposisjonen i verket antyder et dynamisk kontrastspill mellom skygge og lys: labyrinten forblir skjult i mørket, mens en utvei åpenbarer seg i horisonten under den sidere lyset. Faunens innbydelse om å følge denne stien bærer en sterk allegorisk verdi, og oppmuntrer betrakteren til å krysse grenser for rasjonalitet og begi seg inn i mysteriet. Her er maleriet ikke bare representasjon, men også en framkalling av en initieringsreise, en terskel som må passeres for å få tilgang til et annet, gåtefullt og sublimt univers.
Maleriet begrenser seg dermed ikke til å gjengi kinovekkende momenter, men bearbeider dem gjennom en raffinert visuell grammatikk og konseptuelt stratigert språk. Betrakteren blir dermed trukket inn i et spill av henvisninger og tolkninger, der den uhyggelige og magnetiske tilstedeværelsen av faunen blir en nøkkel til tilgang til et parallelt univers, suspendert mellom mareritt og drøm, mellom myte og virkelighet.
Maleriet «Il Labirinto del Fauno» fremstår som et verk preget av intens symbolsk og narrativ stimulans, der det eventyrlige fantasiverdenen veves inn i en dimensjon som nesten er metafysisk. Faunens figur, sett bakfra men med ansiktet vendt mot betrakteren, fungerer som en gåtefull megler mellom to verdener: den mørke og intrikate labyrintens verden og løftet om frihet som stjernenes lys lover.
Faunens ikonografi minner om den klassiske fremstillingen av guden Pan, men får her en mer uhyggelig og tvetydig konnotasjon, som i Guillermo del Toros berømte film, «Il Labirinto del Fauno». I spillefilmen fremtrer skapningen som en ambivalent veiviser, samtidig beskyttende og foruroligende, inneført i en fortelling som svinger mellom historisk realisme og mitologisk fantasi. Også i maleriet fremstår faunen som en vokter av det ukjente, hvis isblå blikk og geitekullens trekk vekker den arkaiske og ville fascinasjonen til naturens primordiale kraft. De lange hornene, et symbol på visdom men også på instinktiv kraft, forsterker den arkaiske og rituelle dimensjonen.
Komposisjonen i verket antyder et dynamisk kontrastspill mellom skygge og lys: labyrinten forblir skjult i mørket, mens en utvei åpenbarer seg i horisonten under den sidere lyset. Faunens innbydelse om å følge denne stien bærer en sterk allegorisk verdi, og oppmuntrer betrakteren til å krysse grenser for rasjonalitet og begi seg inn i mysteriet. Her er maleriet ikke bare representasjon, men også en framkalling av en initieringsreise, en terskel som må passeres for å få tilgang til et annet, gåtefullt og sublimt univers.
Maleriet begrenser seg dermed ikke til å gjengi kinovekkende momenter, men bearbeider dem gjennom en raffinert visuell grammatikk og konseptuelt stratigert språk. Betrakteren blir dermed trukket inn i et spill av henvisninger og tolkninger, der den uhyggelige og magnetiske tilstedeværelsen av faunen blir en nøkkel til tilgang til et parallelt univers, suspendert mellom mareritt og drøm, mellom myte og virkelighet.
