Hans Bayens (1924-2003) - Schilders Atelier

Dette er et svært kunstnerisk maleri av den belgisk-fødte kunstneren Hans Bayens.
Den raske penselen, fargevalget… et vakkert og tidløst verk av denne ettertraktede kunstneren.
Målene uten ramme målt er 60 cm x 70 cm.
Verket er signert nederst til høyre og befinner seg i en pen stand.
Rammen følger med gratis.
Et vakkert maleri som passer i ethvert interiør.
Bayens ble født i Belgia som sønn av de nederlandske kunstnerne Han Bayens og Elisabeth Polak, men vokste opp i Amsterdam. Her avla han eksamen ved Barlaeus Gymnasium. Viktig i denne sammenhengen var hans litterære formasjon for hans senere verk. Fra 1946 til 1949 bodde han i Antwerpen, hvor han fikk sin utdannelse som maler og skulptør ved Nationaal Hoger Instituut voor Schone Kunsten. Lærere var blant andre Opsomer, Saverys, De Coninck, Van Vlasselaer (monumental kunst) og Puvrez.

Etter studiene dro han med et stipend fra Maison Descartes til Paris, hvor han kunne få et atelier i Manufacture des Gobelins. Her lærte han å beherske utformingen av kartongene for veggtapeter, i tillegg til å kopiere de gamle mesterne i Louvre. Etter en ny praksis i Aubusson (hos Lurçat) avsluttet han denne perioden, for deretter å tilbringe noen måneder i den kjente gruveområdet Borinage. Van Gogh og Israëls hadde gått ham i forkjøpet i dette.

Da han rundt 1950-1951 slo seg tilbake i Amsterdam, inntraff først en vanskelig tid for ham; han måtte søke sin egen form, stil og identitet. Landet måtte igjen bygges opp (gjenoppbyggingsperioden) og abstrakt kunst var i vekst. Etter oppdrag for veggmalinger (Marcanti Markthal, 1953), (Wilton-Fijenoord, 1954) og IJsselcentrale, 1955), samt for enkelte veggtepper (blant annet for Staatsmijnen, nå DSM) og en sfrafitto for Landbruks- og Fiskeridepartementet (1955), ble likevel det som lå ham mest på hjertet, å lage oljemaleri, akvareller, pasteller og tegninger, i veksling med formgiving i modellering, hans viktigste uttrykksform. Og han lyktes i å bli suksessfull.
Positive anmeldelser bidro til dette. Redeker beskrev Bayens i Algemene Handelsblad som representant for en “Antwerp skole” med “ekte, levende, åndsfull og bredsvevende peintur, sammen med en rik og følsom kolorisme” og Engelman i De Tijd roste hans “spontane, samarbeidspartner og følsomme malertrant”.

Hans verk blir ofte karakterisert som impressionistisk, men også psykologisk ekspressivt. En annen karakterisering av stilen er sen- eller post-impressionistisk. Eksempler var Constable, Breitner, Goya, Turner, Vuillard, og også doble talenter som Degas og Rik Wouters. Temaene bestod også i økende grad av mennesker i hans egen omgivelse, samt landskap og interiør. Så oppsto serier med tegninger og verk i oljemaleri, pastel og akvarell av for eksempel sirkuset, Koninklijk Concertgebouorkest, antikvariatet, Den store gleding (sykehus-serien) og Det Jugoslaviske Tribunalet.

I tillegg foretok han også regelmessige malereiser til England (Brighton og Constable Country), Frankrike (l’Oise) og Belgia. Han malte portretter av venner og kolleger som Geert van Oorschot, Harry op de Laak, Kees Verwey, men også av Willem Drees, Wim Kan, Maurits van Loon, Eugen Jochum, Arend Jan Dunning og Thérèse Cornips. Som billedhugger ble han særlig kjent for bronsestatuer av figurer fra nederlandsk litteratur han var glad i: Multatuli, Theo Thijssen, Nescio’s Titaantjes, Gorter, Thorbecke og Betje Wolff og Aagje Deken. Verket hans er utstilt i mange museer og gallerier i Nederland og utenfor, og er representert i samlinger hos privatpersoner, museer og offentlige virksomheter i inn- og utland.