Tijs Dragtsma (1992) - Notes That Refuse to Fall

En pianist sitter foran instrumentet i fullt mørke, og over tastaturen svever fragmenter som om musikken selv har løsnet fra pianoet. Hendene hennes beveger seg fortsatt gjennom rommet der de notene en gang bodde, og spiller det som ikke lenger er der. Dette er Noter som ikke faller.

Bildet eksisterer ikke gjennom maling eller trykk. Det eksisterer fordi akrylglasset har blitt endret, overflaten åpnet av kontrollerte riper som fanger og slipper lyset. Ingenting ble lagt til for å få denne scenen til å fremstå. Alt ble tatt bort, og det som er igjen, er kvinnen, hennes holdning og notene som svever over henne som minner som nekter å slå seg ned.

Sett på avstand leser verket som en enkelt monumentalt gest, en skikkelse tatt midt i en forestilling i et felt av svart. Kom nærmere, og den stillheten oppløses til utallige individuelle merker, en overflate bygd utelukkende av kontrollert overflatisk skade, hvert enkelt med sin egen flis av lys.

Når lyset skifter, endres også verket. Fra en vinkel er pianisten knapt til stede, et forslag i mørket. Fra en annen kommer hun og hennes svevende tangenter helt i fokus, til stede og dominerende. Verket ber betrakteren fortsette å bevege seg, på samme måte som en musiker fortsetter å spille selv når instrumentet blir stille.

Det finnes en stille symbolikk her, om disiplin som fortsetter etter tap, om musikk som overlever selv når notene har spredd seg. Hendene stopper ikke. Forestillingen tar ikke slutt. Det som mangler blir, på sin egen måte, en del av komposisjonen.

Dette verket fortsetter Kunst med Riper-serien av Tijs Dragtsma, hvor bilder bygges opp gjennom kontrollert overflatisk skade i stedet for pigment eller trykk.

«Hun spiller videre, også inn i stillheten.»

Om Kunst med Riper

Kunst med Riper er en produksjon hvor bildet ikke tegnes, men slippes løs. Uhogd linje for linje inn i en dyp svart overflate, vokser hvert arbeid frem gjennom utallige presise riper som fanger lyset og bringer form ut av mørket.

Fra avstand ser bildet nesten fotografisk ut. Kraftfullt, gjenkjennelig og fullt av nærvær. Men på nært hold oppløses verket til et tett felt av individuelle merker. Fint, sårbart og nesten vektløst. Det som virket solid åpenbarer seg som et delikat nett av linjer, hver og en et bevisst gesture, hver og en avgjørende for helheten.

Lyset skaper ikke bildet. Det skjerper det. Den svarte overflaten absorberer, mens de rippede linjene reflekterer. Etter hvert som lyset skifter over overflaten, puster bildet. Fra en vinkel står figuren klart og definert. Fra en annen mykner den og trekker seg tilbake mot mørket den kom fra, uten noen gang å forsvinne. Under et fokuser kunstlys forsterkes kontrasten og bildet får et skulpturelt, nesten lysende preg.

Det som gjør dette mediet så fengslende er dets stille spenning. Handlingen med å ripe er direkte og ugjennomtrengelig. Hver linje er en beslutning som ikke kan omgjøres. Likevel er resultatet ikke hardt. Det er intimt, atmosfærisk og levende av bevegelse. Hardhet blir til mykhet. Ødeleggelse blir skapelse. Fravær blir nærvær.

I verk som dette portrettet er figuren aldri helt fastlåst. Gjennom samspillet mellom linje, lys og skygge skifter bildet med perspektiv og atmosfære. I bestemte øyeblikk ser motivet ut til å stige frem fra det svarte. I andre blir det til ro og stillstand. Det er i denne bevegelsen, mellom skarphet og ro, at verket kommer til live.

Som alle materialer berørt av tiden bærer overflaten sitt eget stille liv. Hver ripe holder et øyeblikk, et åndepust, en gest. Sammen danner de ikke bare et bilde, men en tilstedeværelse, en som fortsetter å åpenbare seg med hvert lysskifte.

Om kunstneren

Mitt navn er Tijs Dragtsma, grunnlegger av TD Fine Art Studio.

Som kunstner drives jeg av et konstant ønske om å utforske nye visuelle språk. Jeg ser ikke kunst som en fast stil, men som et utviklende oppdagelsesfelt hvor materiale, struktur, lys og følelse møtes.

Arbeidet mitt begynner ofte med et enkelt spørsmål. Hvordan kan et materiale tale på en ny måte. Hvordan kan hardhet bli intimitet. Hvordan kan presisjon skape følelse. Den jakten ligger i kjernen av alt jeg skaper.

Innen TD Fine Art Studio møtes hvert verk som sin egen verden, med sin egen logikk, atmosfære og visuell identitet. Noen verk bygges gjennom rytme, gjentakelse og struktur. Andre opptrer gjennom fravær, skygge, refleksjon eller spenning. Det som binder dem sammen er et felles engasjement for originalitet, klarhet og følelsesmessig nærvær.

Jeg er fascinert av kontrast. Mellom styrke og sårbarhet. Mellom kontroll og følelse. Mellom det som er synlig og det som står åpent for tolkning. Mitt mål er ikke bare å lage et bilde, men å skape et verk som holder oppmerksomhet, inviterer til refleksjon og fortsetter å åpenbare seg over tid.

TD Fine Art Studio er rommet hvor disse utforskningene møtes. Det er ikke bare et studio, men et utviklende kunstnerisk univers formet av nysgjerrighet, presisjon og ambisjonen om å skape verk som føles særegne, bevisste og levende.