Dorus Art (1901 -1961) - Meisjesportret

Vakkert jenteportrett.

Oljemaleri på plate.

Dorus Arts ble født i en fattig bondefamilie. Under skoleårene flyttet familien til Nijmegen for å starte en melkebutikk der. Hans talent ble tidlig oppdaget, men familien hadde ikke midler til å gi ham en målrettet utdannelse som kunstmaler. I 1916 meldte faren ham som lærling ved maleravdelingen på Ambachtschool i Nijmegen. Hans tegnelærer Van Hooydonk ga ham kontakt med malere i Nijmegen-regionen. I 1924 ble han medlem av Nijmeegse kunstkring "In Consten Eén", som senere fortsatte under navnet Nijmeegs Genootschap van Beeldende Kunstenaars. Gjennom denne kunstringen ble han blant annet kjent med malerne Toorop, Hamilton-Falise, Lücker, Van Mourik og Hammes. Medlemmene i kunstringen hadde mulighet til å stille ut i Waaggebouw, og i dette monumentale rommet hang jevnlig verk av Arts. Han slo gjennom med sine vakre landskaper som han malte særlig i Gelderland, Limburg og Brabant. Hans truende himler, myrlendte dammer, staselige trær og landveier badet i lys viser en stilnet stemning. Spesielt treffende og unikt er de mystiske landskapene i måneskinn. Han følte seg inderlig knyttet til naturen i sin fødeland. Landskapet har gjennom hele livet hans vært det viktigste temaet i hans arbeid. Fra 1928 begynte Arts også å fordype seg i figur- og portrettstudier og fikk oppdrag til å lage portretter.

Dorus Arts giftet seg i 1929 med W. Maria Mijling. Av ekteskapet ble syv barn født. Selv om han var svært produktiv som maler, gikk det ham ikke særlig bra økonomisk i depresjonsårene på 1930-tallet. I årene under andre verdenskrig klarte ikke Arts-familien å holde hodet over vannet. Langsomt men sikkert tegnet det seg planer om å gjøre en ny start over havet. Hollandske scener i Haag-skolens stil var i begynnelsen av 1950-årene svært ettertraktet i utlandet. I Dorus Arts' verk gjenkjente handelsfolk denne stilen. Etter at hans eldste sønn Marcus hadde gått foran, emigrerte Dorus og Mien Arts sammen med de andre barna til Canada i 1955. De første årene gikk greit. Sønene bygde i sitt hus utenfor Montreal et atelier med utsyn mot Saint Lawrence-elven. I hans arbeid fra den perioden skimter man lengsel til Nederland, spesielt myrene, polderne, åsene og skogene rundt Nijmegen.

På grunn av forverret helse ( hovne ledd og reumatiske feberanfall) avtar hans arbeidslyst. Han døde som følge av en hjerneblødning.