Sony - PCM-501es DSP - digital lydprosessor

Inngående lyd digitaliseres til en 14- eller 16-bit kode avhengig av brukerens behov. Selv om 16-bitsversjonen gir bedre lydkvalitet når det gjelder støy, dynamisk rekkevidde og forvrengning, finnes det en industristandard som opererer på 14-bits-systemet, derav muligheten til å velge. I tillegg er feilkorrigeringssystemet mer effektivt i 14-bits-formatet, men det kommer vi tilbake til senere.
Omforming av et analogt signal til digitalt innebærer sampling, og 501 bruker en samplingsfrekvens på 44,1 kHz, som gir en frekvensrespons fra 5 til 20 000 Hz. Dette, i kombinasjon med en 16-bit samplingoppløsning, betyr at man teoretisk sett kan matche kvaliteten på CD-innspillinger, men med en enda bedre frekvensrespons. Som på CD-er er støy og forvrengning svært lav, og hastighetsrelaterte effekter som wow og flutter er praktisk talt umerkbare.
Fordi samplingen er lineær (inngangen samples i trinn med like store inkrementer), brukes pre-emfasi og de-emfasi av høye frekvenser for å ytterligere forbedre støyytelsen. Dette medfører økning av nivået for høye frekvenser ved innspilling og tilsvarende reduksjon under avspilling, slik at lyden bringes tilbake til det opprinnelige nivået, men med redusert høyfrekvent støy forårsaket av kvantisering. Kvantiseringstøy oppstår på grunn av forskjellene mellom inngangs- og utgangsbølgen, siden det digitaliserte signalet består av et begrenset antall trinn. Hvert punkt i den analoge bølgeformen digitaliseres til nærmeste trinn, og selv om disse feilene er små i et 16-bit-system, er de likevel til stede og viser seg som støy i utgangen.
Noen preregistrerte materialer kan ha blitt registrert uten bruk av pre-emfasi, og i dette tilfellet har 501 et system for å oppdage denne tilstanden og automatisk deaktivere de-emfasi under avspilling. En statusindikator viser om funksjonen er aktiv eller deaktivert.