Paolo Fedeli - Prove di regata

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han gikk på kunstinstituttet i Siena og fikk diplomet som Mester i ‘Kunst’. Han har hatt en rekke separatutstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange flere. Han er representert i flere Permanente utstillinger. Verkene hans finnes i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet er blitt omtalt i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og aviser. Han har deltatt i de største nasjonale gruppeutstillinger og oppnådd viktige sitater og kritiske anerkjennelser. Fra 1979 til i dag har han tatt hjem hele hundreogsyttiseks førstepriser i malerkonkurranser. Paolo Fedeli er naturens gåtefulle cantore.

FOLK SIER OM HAM:

Paolo Fedeli er maler med absolutt eleganse. Forteller om usannsynlige og uforklarlige hendelser, spørsmål uten svar.
Hans vandring mellom Toscana og den anonyme metropolen i en vestlig samtidsverden, hvor alle arkitektoniske landskap ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende. Som også for så vidt språkets forandring. Likevel ser vi en tynn sammenheng mellom låver, åser, klare himler, nattlys, de glitrende fuktige gatene, og de skumme av røykfulle atmosfærer: det finnes aldri levende vesener, som om folk, hverdagen, arbeidet, kjærligheten, hatet, konkurransen, vakten, søvnen har unndraget kunstnerens bildeverden, som har ønsket å utelate fra sin poesi enhver referanse til det sosiale eller rettere sagt til verismen. Antakelig var den franske poeten Paul Verlaine enig med ham, tatt de nødvendige avstander mellom ord og farger:

Det er nødvendig at du ikke velger
dine ord uten noen feil:
ingenting er mer kjært enn den grå sangen
hvor det usikre forenes med det presise.
Gå så langt unna den mordaktige vidd
den grusomme ånd og den uren latter;
det får øynene til den blå til å gråte!
Ta retorikken og vrid dens nakke!

Her er altså tolkningsnøkkelen for Paolo Fedeli: auto-referentialitet og det overraskende har han erstattet med tvetydigheten av det usikre. Retorikken i hverdagen og støyen fra dissone stemmer har han erstattet med den hengende tausheten av fraværet. Avbildningen av det gjenkjennelige har han erstattet med sublimeringen av visuell poesi

Paolo Levi