Paolo Fedeli - Venezia

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han har gått på Kunstinstituttet i Siena og oppnådd diplomet som Mester i 'Kunst'. Han har hatt en rekke separatutstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange andre steder. Han er representert i flere Permanente utstillinger. Hans verk finnes i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet har blitt anmeldt i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og aviser. Han har deltatt i de viktigste nasjonale gruppeutstillinger og oppnådd viktige sitater og kritiske anerkjennelser. Fra og med 1979 til i dag har han vunnet hele 176 Førstepriser i malerkonkurranser Paolo Fedeli er en erkene som forkynner naturen.

DE SIER OM HAM:

Paolo Fedeli er en maler med absolutt eleganse. en forteller av usannsynlige og ukjennelige hendelser, spørsmål uten svar.
Hans vandring mellom Toscana og den anonyme metropolen i en vestlig samtid hvor alle arkitektoniske landskap ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende. Som mutasjonen i hans språk. Likevel ser vi en tynn forbindelse mellom låver, åsene, klare himler, nattlige lys, glinsende fuktige gater, de falmende atmosfærer av røykforurensing: det finnes aldri levende skapninger, som om folk, hverdagen, arbeidet, kjærligheten, hatet, konkurransen, vakten, søvnen, har undviket billedkunstnerens fantasi, som har ønsket å ekskludere fra sin poesi enhver referanse til sosialt eller rettere sagt til verisme. Sannsynligvis var den franske poeten Paul Verlaine enig med ham, med riktig avstand mellom ord og farger:
Det er nødvendig at du ikke velger
dine ord uten noen feil:
intet er dyrere enn den grå sangen
der usikre og sikre møter hverandre.
Kom så langt væk som mulig fra den mordlige vittighet,
det grusomme ånden og den urene latter;
det får øynene til den blå til å gråte!
Ta veltalenheten og vridd halsen på den!
Her er derfor nøkkelen til lesningen av Paolo Fedeli:
det selvrefererende og det overraskende, har han erstattet med vagheten i det usikre. Retorikken i hverdagen og støyen fra dissonante stemmer har han erstattet med den hengende stillheten av fraværet. Avbildningen av det gjenkjennelige har han erstattet med opphøyelsen av visuell poesi

Paolo Levi