Sebastian Bieniek - Doublefaced No. 29 (9/9)

Sebastian Bieniek (født i 1975 i Polen) er berømt for verk i kontekst av dualitet og ambivalens som siden 2013 har gått viral flere ganger og blitt publisert av de største magasinene verden rundt. Ifølge det spanske VOGUE Magazine ble til og med Madonna bedt om i 2016 å gjøre henne sitt nye albumomslag, men den eksentriske kunstneren avviste ofte og foretrakk å være for seg selv.

______

Til salgs står:

Original Fotografie (høyverdig Fine Art Print) fra Doublefaced-serien (2013) av Sebastian Bieniek.

Det finnes bare 9 individuelt nummererte og signerte Originaler av dette verket (Doublefaced No. 29). Her er 9/9.

De fleste originalene befinner seg over hele verden i viktige samlinger. Blant annet i USA, Sveits, Italia, Nederland, Østerrike, Tyskland, Spania, Kongeriket Bahrain, Storbritannia, Japan og Hong Kong.

Dette verket blir som det nest siste som er igjen, solgt direkte fra kunstneren.

Vinneren av auksjonen får i tillegg et autentisitetssertifikat utstedt på kunstnerens navn.

______

Detaljer om kunstverket:

LANDFORMAT! DOBBELT STØRRE ENN VERTIKALT FORMAT

- Tittel: Doublefaced No. 29 (9/9)
- År: 2013
- Størrelse: 55 x 80,5 cm. (Det finnes en 2,5 cm bred hvit kant rundt bildet. Målet inkluderer den hvite kanten)
- Beskaffenhet: verket er et fotografi (ikke montert og ikke innrammet)
- Papir: Baryta Canson
- Produktionsmetode: C-Print
- Signert: foran nede signert, titulert, datert og stemplet

______

Tilstand på fotografiet:

God tilstand.
Som registrert på bakside av kunstneren (Foto Nr. 6), ble det av ham retusjert på tre steder med en svart penn for hånd på forsiden (høyre side). Se Foto Nr. 5 (tre svarte punkter). Kunstneren gjorde dette med hensikt for å tilføre verket noe unikt.
Retusjen er angitt på autentisitetssertifikatet og deklarert som en intensjon (det skal være slik).

______

Frakt:

Fotografiet sendes rullet sammen.

_______

Om Doublefaced-serien:

Doublefaced-fotografiserien av den Berlin-baserte kunstneren Sebastian Bieniek regnes som uten tvil en av de viktigste og mest innflytelsesrike fotoseriene i nettalderen. Den er det perfekte eksemplet på samtidskunst som ikke bare forstår den moderne tidsånden, men som reflekterer den i sin reneste form. I en æra preget av digital selvisolering, konstant nyoppfinnelse av ego og fragmentering av ens egen identitet i sosiale medier, traff Bienieks verk en nervøs kjerne i samfunnet. Verkene hans fanget det dype menneskelige behovet for å være samtidig maskert og synlig i den digitale støyen, og gjorde dualiteten i vår moderne eksistens visuelt gjenombar.

Det minimalistiske, men dypt forstyrrende konseptet – rørt av eyeliner og rød leppestift som tegner andre ansikter på modellens kinn – spredte seg viral i 2010-tallet og formet den globale pop- og moteverdenen på en varig måte. Hvor sterkt denne kunstneriske impulsen traff tidsånden, viser seg i dens enorme gjennomslagskraft på verdensberømte ikoner. Så var Madonna, dronningen av pop, så fascinert av den hypnotiske billedspråket at hun valgte et foto fra serien til omslaget på sitt album Madame X. Også i musikk- og popkulturen etterlot konseptet dype spor: I det offisielle musikkvideoen til Pharrell Williams’ hit Marilyn Monroe ble den ikoniske ideen om den to-ansiktige illusjonen kopiert og presentert for et titalls millioner av seere.

En trolig spektakulær bru mellom avantgarde-kroppskunst og High-Fashion-verden ble serien i løpet av løpet av moteuka i den franske metropolen. Motedesigneren Simon Porte Jacquemus oppdaget det tidsåndpotensialet i verkene og førte utseendet i direkte samarbeid mellom og med Sebastian Bieniek på Paris Fashion Week. Kollektionen inspirert av Bienieks kunst slo ned som en bombe i moteverdenen og hjalp Jacquemus til å vinne det prestisjetunge, €150.000 prisbelønte LVMH Special Jury Prize. Gjennom denne symbiose av internetthendelse, popkultur og haute couture beviste Doublefaced-serien at tradisjonell kunst kan overskride grensene for det analoge og bli et universelt visuelt språk for en hel generasjon.

_____

Om kunstneren:

Den tyske konseptkunstneren, maleren og fotografen Sebastian Bieniek (1975) regnes som en av de mest radikale grenseløperne i samtidskunsten. Hele hans virke har vært en konstant, provoserende dans på den tynne skillelinjen mellom virkelighet og bedrag.

Født i Schlesien, kom Bieniek til Tyskland i 1989 som senere innpioner og begynte sin kunstneriske vei ved Hochschule für Bildende Künste Braunschweig. Der studerte han fri kunst under ekstremt motsatte påvirkninger: den verdensberømte performance-pioneren Marina Abramović og den sveitsiske konseptkunsteren John M. Armleder. Senere flyttet han til Universität der Künste Berlin, hvor han fullførte studiene som Meisterschüler, samtidig som han tok et regissørstudium ved Deutsche Film- und Fernsehakademie Berlin. Hans karriere startet på slutten av 1990-tallet i det legendariske berlinske kunsthuset Tacheles, hvorfra han raskt utviklet seg til en fast figur. I 2013 oppnådde han internasjonale gjennombrudd med den virale fotoserien Doublefaced, hvilket førte til at anerkjente magasiner utpekte ham som en av Berlins mest innflytelsesrike kunstnere.

Allerede tidlig i karrieren gjorde Bieniek seg bemerket gjennom handlinger som forvirret publikum og den tradisjonelle kunstverdenen. Inspirert av kroppslige grenser fra mentoren Abramović brukte han sin egen kropp som materiale og kuttet tidlig i en arbeid flere dager long en ny sår i armen for å dokumentere forgjengelighet fysisk. Ved siden av disse smertefulle prosessene iscenesatte han forstyrrende sosiale eksperimenter i offentlig rom ved å legge ut lange strekk av avsperringsbånd uten tillatelse, for å avgrenser t-baneinnganger eller plasser i Berlin. Dette demonstrerte hvordan blindt folk følger visuell og statlig autoritet. Med boken Realfake fra 2011 utvidet han disse eksperimentene til det digitale rom: Ved å skape dusinvis av falske profiler manipulerte han bevisst algoritmer, medier og offentlig oppfattelse – lenge før fenomenet "Alternative Facts" nådde verdenspolitikken.

Det absolutte og mest radikale høydepunkt i dette tverrfaglige arbeidet utgjorde iscenesettelsen av hans egen død som en endelig kunstperformanse. Bieniek, som gjennom hele livet analyserte mekanismene bak medieoppmerksomhet, digital identitet og bedrag, utvidet dette prinsippet til den ultimate grensen for menneskelig eksistens. Han forfalsket og orkestrerte nyheter om sin egen bortgang og ledsaget dette med konseptuelle videobeskjeder som sin Apology for being dead, som satte kunstverdenen og offentligheten i en sjokktilstand. Med denne handlingen gikk han tverrfaglig mye lenger enn noen annen kunstner før ham. Han brukte ikke lenger bare lerret, kamera eller den levende kroppen, men hevet forsvinningen, spillet med det hinsidige og den påfølgende mediale hysteri til det egentlige kunstverket. Bieniek beviste dermed endelig at i tidsalderen til digitale nettverk er grensen mellom liv og død manipulerbar, formbar og i siste instans en del av en hyperrealistisk scenografi.