Miquel Torner de Semir (1938) - Sin título

Signert av kunstneren nederst og datert 1993

Verket er presentert i en svært pen innramming

Mål på verket: 61 cm høyt x 46 cm bredt

Mål på rammen: 83 cm høyt x 69 cm bredt

Verkets bevaringstilstand er svært god

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::

BIOGRAFI OM MIQUEL TORNER DE SEMIR.

Miquel Torner de Semir ble født i 1938 i forrige århundre på slottet Santa Pau i Garrotxa (Girona), og er den siste nålevende personen som ble født i denne emblematiske bygningen, omgitt av vulkaner (for tiden bor han i San Feliu de Guísols). Dette har preget hans virke som maler. Som en kultivert mann fra det gamle Catalonia har han alltid vært tiltrukket av middelalderen, den romanske kunsten i Pyreneene og den tidlige gotikken. Sporene etter den italienske renessansekunsten, særlig fra italienske quattrocentomalere som Fra Angelico eller Rafael, merkes i mange av Torner de Semirs kvinneportretter, slik som det vi omtaler her. Det er nettopp denne blandingen av gammelt og nytt som utgjør originaliteten i verkene hans. Det som ser ut til å ha formet ham mest, er kunnskapen om romansk og gotisk kunst. Figurene hans er ofte omkranset av en tykk, mørk linje og minner oss om de gotiske glassmaleriene, lysende og vakre i seg selv. Som elev av veggmaleren og grafikeren Ricard Marlet lærte han det han selv anser som viktigst: disiplinen i tegningen. Sammen med mester Marlet ble han kjent med katalansk modernisme og noucentisme. Han studerte ved kunstakademiet Sant Jordi i Barcelona og ved San Fernando-skolen i Madrid, der han besøkte Prado-museet og lot seg påvirke av Velázquez' malerier. Han valgte å gjengi Las Meninas etter eget ønske, i sin egen stil, med klare fargetoner som rosa og fluorescerende fiolett, som tydelig viser kunstnerens særpreg, modernitet og sjarm. Ser man nøye etter, kan man dessuten oppdage at kunstneren bruker collageteknikken og velger å felle inn et stykke stoff, kartong eller til og med et partitur.

I Paris begynte han på sitt kunstnerskap, slik han selv betegner det, «mellom det gamle og det nye». Han begynte å holde separatutstillinger i Terrassa i 1968, og stilte senere ut i andre katalanske byer og i Paris (galleriene Espace og Boutique). Verkene hans begynte som middelhavsfigurativ kunst, beveget seg deretter over i abstraksjonen og vendte så tilbake til en figurativ kunst med et moderne uttrykk. Han regnes kort sagt som en av de viktigste representantene for middelhavsmaleriet.

Alle disse retningene var kjent for ham, ettersom han i Barcelona hadde fått anledning til å bli kjent med gruppen Dau al Set. På Dau al Set-skolen møtte han så anerkjente kunstnere som Tharrats, Muxart og Tàpies. Maleriene hans kjennetegnes av bruken av livlige og rike farger. Verkene hans kan beskrives med ett ord: LIV. Dette katalanske maleriets mesterverk kjennetegnes av en rik og kraftig, svært levende fargebruk, som sammen med de ulike materialene han bruker som underlag, gir oss et ekspresjonistisk maleri av høy kvalitet, med et intenst fargeuttrykk og en tydelig personlighet, som gjør kunstneren til en mester.

Det klassiske og det nye smelter sammen under penselen til Miquel Torner de Semir. Tiden løses opp og forsvinner. Med maleriene sine og måten han trekker linjer på lerretet på visker han ut grensen mellom fortid og nåtid. Miquel oppnår det svært få har klart før ham: å snakke om fortiden med nåtidens stemme. Stemmen hans: maleriene. Metoden hans: lidenskapen. Resultatet: hele hans kunstnerskap.

Maleren fra Girona er påvirket av de gamle mesterne, Giotto, den italienske renessansen og de abstrakte malernes søken etter det uformelle. Alt dette er utgangspunktet for maleriet hans; han er like opptatt, om ikke mer, av håndverket som av konseptet. Han har forsøkt å være en brobygger mellom fortid og nåtid, men også åpen for alt det nye og for en stadig søken. En interessant kontrast i Miquels verk er måten han skildrer mennesker, steder og situasjoner fra gamle tider på, fremstilt med moderne maleteknikker. Denne fremstående katalanske maleren har klart å bryte med tidens regler. Miquel er så direkte i måten han definerer linjer og former på at det noen ganger er vanskelig å tro at verket er et todimensjonalt lerret; ved første øyekast kan maleriet snarere se ut som en samling teksturer fra en tredimensjonal verden.

Noen av verkene hans har en markant fauvistisk tone, med en intens og uttrykksfull fargepalett i kontrast til ansiktenes ro og tomme blikk, som inviterer betrakteren til å tre inn i verkets univers og kunstnerens tankeverden. Torner de Semir har likevel sin egen stil, basert på en enkel utførelse innenfor en svært velstrukturert komposisjon. Kvinnefigurene har de rolige formene fra religiøs kunst og uttrykker en fredfull ånd. Figuren bruker Semir til å kreve orden og rytme i menneskelige handlinger.

Ifølge Joan Lluís Montañé, fra Barcelona og medlem av Den internasjonale kunstkritikerforeningen, «er den anerkjente katalanske maleren Torner de Semir, i sitt omfattende kunstnerskap, opptatt av komposisjon og farge, som skaper særlig gjennomarbeidede verk der man merker den målbevisste tilnærmingen og kontrastene i fargepaletten. Han viser figurer, landskap og komposisjoner som er et tydelig uttrykk for akademisk malerkunst, uten at han gir avkall på en viss formell og teknisk innovasjon; alt sammen innenfor et umiskjennelig personlig kunstnerisk uttrykk».

Kunstkritikeren Josep M. Cadena sier om Semir: «Maleren tegner silhuettene til hovedelementene i hver komposisjon med sterke og presise linjer og bruker grunnfarger og rene farger for å uttrykke følelser. Når det lar seg gjøre, lager han et bilde i bildet og forsøker også å plassere abstrakte tolkninger og tegn i bakgrunnen. Slik skaper han et positivt forhold mellom de ulike kunstneriske uttrykksformene som inspirerer ham, og det plastiske språket hans blir langt rikere og mer tiltalende. Han har en egen stil, basert på en enkel utførelse innenfor en svært velstrukturert komposisjon. Kvinnefigurene hans har de rolige formene fra religiøs kunst og uttrykker den roen som åndelige uttrykk bør ha. Figuren bruker han til å kreve orden og rytme i menneskelige handlinger; maleriet hans er etisk. Han formidler lett positive opplevelser til dem som kjenner verkene hans».

J. Llop S. sier: «Tegningen, det grunnleggende, sterke, presise og markante penselstrøket, former og avgrenser rommene i de gjennomtenkte komposisjonene Torner de Semir viser oss. Så kommer det å se på en annen måte, det fantasifulle, drømmene som knytter seg til virkeligheten han beskriver og kler i en fargeprakt der grunnfarger kombineres med myke nyanser. Det er en personlig stil som avdekker landskapets og figurens andre virkelighet. Et interessant og tiltrekkende kunstnerskap som fanger betrakteren og leder ham eller henne inn på fantasiens vei».

I tråd med sitt syn på de tidlige kunstnerne har han ikke vært særlig opptatt av sin sosiale posisjon i forhold til sine mestere; disse var ofte navnløse. Selv om verkene hans finnes i mange land og han har stilt ut i Europa, Amerika og Japan, er det vanskelig å lage en fullstendig oversikt over CV-en hans. For tiden stiller han ut fast ved La Galería Arcadia i Madrid.

I 2003 ble han valgt ut av Museo de la Real Casa de la Moneda til å få et verk utgitt på frimerke og til å delta i utstillingen i anledning 25-årsjubileet for den spanske grunnloven. Samtidig arrangerte Museo de la Real Casa de la Moneda i Madrid en utstilling med verkene hans.

Torners verk er blitt vist i en rekke europeiske og spanske byer, som Paris, Brussel, Frankfurt, Heidelberg, Strasbourg, Saint-Paul-de-Vence, Dijon, Clermont-Ferrand, Barcelona, Girona, Valencia, Sevilla, Pontevedra, Oviedo osv. Nedenfor følger noen av de viktigste utstillingene til den katalanske kunstneren:

Viktigste utstillinger
Amics de les Arts. Terrassa – Barcelona.

Pinacoteca. Sabadell – Barcelona.

Sociéte des Artiste Independants. Paris.

Grand Palais. Paris.

Dan Art, Béziers – Frankrike.

Galerie Espace. Paris – Beaubourg.

Lyions Club. Chartres Doyen – Frankrike.

Hedersgjest ved utstillingen til Cercle Espanyol. Dreux – Frankrike.

Salon d´Autome. Clermont-Ferrand – Frankrike.

Grand Prix la Famme et l´Imabonaire Jeanne Gatineau. Paris.

Sala Gavina. Palamós – Girona.

Sala Clará, Olot – Barcelona.

Espai cultural Francolí – Barcelona.

Galerie Boutique. Paris – Frankrike.

La Galerie de l´Hotel Meridien. Paris.

L´Atelier. Platja d´Aro. Girona.

Ausstellungsraume der Mineralquelle Eptigen. Sveits.

Galería Arcadia – Madrid.

Galería de arte Star. Gruppeutstilling. Madrid.

Galería 4 Cantons. Olot. Girona.

Galería Catalonia – Barcelona.

Galería Art 16. Olot. Girona.

Pedreguet Art espai contemporani. Girona.

Galería Da Vinci Art. Girona.

Galerie Ducs de Dijon. Frankrike.

Galería Campo u Campo. Belgia.

Galería B.C.S. Strasbourg. Frankrike.

Haus Arnold. Frankfurt am Main. Tyskland.

Haus Berlinghoff. Heidelberg. Tyskland.

Naumilenium. Barcelona.

Lart century art. Barcelona.

Real Club Naútico de Sanxenxo. Pontevedra.

Picassomio.com Madrid.

Galeries d´Art Christian Dazy. Dijon-Megéve-Frankrike.

Utstilling i anledning 25-årsjubileet for den spanske grunnloven. Madrid.

Sala Constanti Art, Reus. Kollektiv juleutstilling, 2009 – Tarragona.

#parisapartment