Fred Arends (1949) - Winterkoud

En gang het han Fred Arends (1949), men nå lar han seg kalle «Frederick Arends». Jeg forstår hvorfor. De klassisk pregede kunstverkene hans, hovedsakelig malt i stil med 1800-tallets nederlandske skole, er nemlig svært ettertraktet i USA. Markedsbevisst som han er, kaller han seg derfor «Frederick». Det klinger litt finere enn «Fred» i engelskspråklige land, og for å være helt ærlig passer fornavnet også bedre til imaget hans som tradisjonell maler.

Er det på grunn av det varme klimaet? Eller vil han bo nær sitt største marked? Uansett har Fred (alias Frederick) bodd på den tropiske øya Curaçao i mange år, der han stiller ut verkene sine i kunsthandelen «Art Gallery Absolute». Praktisk, for hvert år besøker mer enn 200 000 amerikanske turister øya. De fleste går fra kaien der cruiseskipene legger til, inn mot hjertet av den historiske byen. Midt i UNESCOs verdensarvsone ser de et typisk brunt skilt fra kulturminnevernet på fasaden til en historisk bygning. Med kobberbokstaver står det på skiltet, som amerikanere forbinder med «Important Historical Site»: «Fred Arends – the Traditional Dutch Master». Den korte teksten under er et eksempel på en markedsføringsstrategi: «Arends was inspired by 17th century Dutch masters and their techniques.» En direkte henvisning for de amerikanske cruisepassasjerene til Rembrandts og Vermeers århundre, men også til tiden da New York ble grunnlagt av nederlandske kolonister.