Sony - PCM-501es DSP - digital lydprosessor

Inngående lyd digitaliseres til en kode på 14 eller 16 bit, avhengig av brukerens behov. Selv om 16-bitersversjonen gir bedre lydkvalitet når det gjelder støy, dynamikkområde og forvrengning, finnes det en industristandard som bruker 14-biterssystemet, og derfor kan man velge. Feilkorreksjonssystemet er dessuten mer effektivt i 14-bitersformatet, men det kommer vi tilbake til senere.
Konvertering av et analogt signal til digitalt innebærer sampling, og 501 bruker en samplingsfrekvens på 44,1 kHz, som gir en frekvensrespons fra 5 til 20 000 Hz. Dette, sammen med en samplingsoppløsning på 16 bit, betyr at man i det minste teoretisk sett kan oppnå CD-innspillingskvalitet, men med enda bedre frekvensrespons. Som med CD-er er støyen og forvrengningen svært lav, og hastighetsvariasjoner som wow og flutter er praktisk talt umulige å høre. Fordi samplingen er lineær (inngangssignalet samples i trinn med like store intervaller), brukes forheving og de-heving av høye frekvenser for å forbedre støyytelsen ytterligere. Det innebærer at nivået på de høye frekvensene økes under opptak og reduseres tilsvarende under avspilling, slik at lyden bringes tilbake til det opprinnelige nivået, samtidig som høyfrekvent støy som skyldes kvantisering, reduseres. Kvantiseringsstøy skyldes forskjellene mellom inngangs- og utgangsbølgeformen, som oppstår fordi den digitaliserte bølgeformen består av et endelig antall trinn. Hvert punkt på den analoge bølgeformen digitaliseres til det nærmeste trinnet, og selv om disse feilene er små i et 16-biterssystem, er de likevel til stede og kommer til uttrykk som støy på utgangen. Noe forhåndsinnspilt materiale kan være spilt inn uten forheving, og i slike tilfeller er 501 utstyrt med et system som registrerer dette og automatisk kobler ut de-hevingen under avspilling. En statusindikator viser om funksjonen er aktivert eller deaktivert.