Anton Kaestner - #524 - L - " Kyoto ".

#524 - L - « Kyoto ».
Unikt verk, originalverk av Anton Kaestner, direkte fra atelieret i Paris.

Sprayakryl på 3 mm plexiglassplate (UV-bestandig).
Dette maleriet er ikke et trykk. Det er et originalverk, malt med en unik, blank «glossy»-finish som minner om påføring av harpiks.

Mål: 24,2 * 17,3 * 0,12 tommer / 61,5 * 44 * 0,3 cm uten ramme.
Dette maleriet leveres uten ramme.
Kvalitetsramme fra det tyske merket Nielsen i aluminium (0,23 * 1,38 tommer / 0,6 * 3,5 cm) anbefales og er tilgjengelig ved forsendelse mot et tillegg på 120 €.

Verket er signert på baksiden.
Et ekthetsbevis følger med.
Forsendelsen er forsikret.

Anton Kaestner er en sveitsisk maler, skulptør og forfatter bosatt i Paris. Verkene hans stilles ut over hele Europa, i Sveits, Dubai og Japan. Mer informasjon og flere verk finner du på www.antonkaestner.com.

Neste separatutstilling – Genève, januar 2027.


«Biografi

Jeg ble født i Genève i Sveits og vokste opp omgitt av hjemlandets naturlige skjønnhet og kulturelle rikdom. Kreativitet ble verdsatt i familien min, og det var min avdøde bestefar, håndverker og kunstner, som sådde frøet til det som etter hvert skulle bli min livslange lidenskap.
I 1993 begynte jeg å male privat og eksperimenterte med utallige akrylfarger i A4- og deretter A3-notatbøker. Først ble jeg tiltrukket av ikke-figurativt maleri og abstrakt ekspresjonisme. Etter hvert utviklet jeg også, selv om jeg regner meg som ateist, en forkjærlighet for åndelige materialer, fordi de ga gjenklang i min utforskning av menneskets eksistens, melankoli og naturens og livets dypere sannheter.
Veien til å bli kunstner på ordentlig var imidlertid ikke umiddelbar.
I over tre tiår hadde jeg en internasjonal karriere innen næringslivet, som førte meg verden rundt, fra USA til Marokko, Belgia, Asia og Frankrike. Reisene utvidet perspektivet mitt og gjorde meg kjent med et bredt spekter av kulturelle impulser. Uansett hvor jeg dro, fordypet jeg meg i de lokale kunstmiljøene og tok del i den skapende energien på hvert sted.
Selv om jeg var fokusert på karrieren i næringslivet, var kunsten alltid en del av meg og ulmet stille under overflaten. I nesten 30 år ble malingen en form for hemmelig meditasjon for meg – en måte å frigjøre meg fra verden på og rette oppmerksomheten mot mitt indre.
Jeg har alltid funnet stor tilfredsstillelse i å male. Hvert nye verk er en reise der jeg kan prøve ut kreativiteten min, utforske nye teknikker og leve meg gjennom ekte opplevelser. Gjennom kunsten min har jeg alltid håpet å gi andre et oppriktig møte med skjønnhet, en mulighet til å se verden fra et annet perspektiv og reflektere over sitt eget liv.
I 2021, etter at jeg trakk meg tilbake fra karrieren i næringslivet, viet jeg meg fullt og helt til malingen. Jeg etablerte atelieret mitt i Paris og begynte å vie meg utelukkende til kunsten. Mot slutten av 2023 startet jeg min offentlige kunstnerkarriere, og til min overraskelse fikk verkene mine raskt anerkjennelse og fant plass i private samlinger over hele Europa, særlig i Frankrike, Portugal, Tyskland og Nederland.


Kunstnerisk CV

Min første separatutstilling, «Échos», som ble holdt i Paris mot slutten av 2024, viste en særegen tilnærming til kunst, langt fra tradisjonelle maleteknikker: Jeg maler med akrylfarger, metalliske pigmenter og spray på baksiden av resirkulert ekstrudert plexiglass, en lett, glatt, blank og til tider skjør overflate.
Denne prosessen gjør at jeg ikke kan se verket etter hvert som det blir til. Jeg får ingen visuell tilbakemelding og har ingen kontroll underveis – noe jeg setter pris på. Jeg lar «tilfeldige eksperimenter» – alt er lov for å kortslutte fornuften! – styre resultatet, lagene og speileffektene jeg skaper, og lar det være rom for åpenbaring og oppdagelse når verket endelig avdekkes. Denne tilnærmingen, som gir gjenklang av fotografiets prosess med fremkalling og fiksering, er både krevende og frigjørende. Komposisjonens verdier berikes av lag og transparenser, samtidig som hvert verk får en «asketisk» kvalitet: Jeg blir glad når jeg gjenkjenner «uomgjengelige nødvendigheter», det vil si det vi sannsynligvis oppdager når vi stanser opp i stillhet og lys.
Jeg holder tilnærmingen min bevisst enkel. Verken «følelser» eller «teoretiske forestillinger», men erfaringen av å være til. Verken «raskt forbruk» eller «intellektualisering / intellektuelt eierskap», men en utvidelse av bevisstheten og utforskning av virkeligheten, av dens synlige og usynlige historier. Kunsten min er en søken etter «liv midt i selve livet», «le vif», som den franske science fiction-mesteren Alain Damasio ville sagt.
Selv om arbeidet mitt noen ganger kan vekke assosiasjoner til glassmalerienes transparens og lysstyrke, er det fortsatt nesten helt abstrakt. Plexiglasset gir dessuten maleriet en skimrende overflate der man kan skimte sin egen silhuett, som er forskjellig for hver nye betrakter. Hvert verk fungerer som et diskret speil: Det lever, det forandrer seg, det ser.
Samspillet mellom lys, farge og tekstur, og også de manglende delene, krever bare empati. Forhåpentligvis vil vekslingen mellom «detaljer på nært hold» og «avstand for helheten» oppmuntre betrakterne til å legge ut på sine egne introspektive reiser.
Jeg hevder ikke å ha alle svarene og ønsker å være ydmyk med hensyn til hva som kan oppnås. Jeg finner rett og slett tilfredsstillelse i den kontinuerlige prosessen med å stille spørsmål og utvikle meg. Hver nye skapelse er en konfrontasjon med mine egne begrensninger, som får meg til å finpusse ferdighetene mine og utforske videre hva jeg kan få til. For meg er maling et daglig håndverk, en utforskning, en måte å sette i gang meningsfulle samtaler på.

Som Jean Bazaine ville sagt: «Den daglige praksisen mangedobler lidenskapen for å se.»

Anton Kaestner»