Anton Kaestner - #468 - M - " Chrome #2 ".

#468 - M - « Chrome #2 ».
Unikt verk, originalverk av Anton Kaestner, direkte fra atelieret i Normandie.

Sprayakryl på 3 mm plexiglassplate.
Dette maleriet er ikke et trykk. Det er et originalverk malt i flere lag med maling og/eller spray, med en unik, blank «glossy»-finish som minner om påføring av harpiks.
Transparens over peoner.

Mål: Tommer 17,3 * 12,6 * 0,12 / 44 * 32 * 0,3 cm uten ramme.
Maleriet leveres uten ramme.
Kvalitetsramme fra det tyske merket Nielsen i aluminium, referanse 34 (tommer 0,23 * 1,38 / 0,6 * 3,5 cm), anbefales og kan bestilles i forbindelse med forsendelsen mot et tillegg på 90 €.

Verket er signert på baksiden.
Et ekthetssertifikat følger med.
Leveringen er forsikret.

Anton Kaestner er en sveitsisk maler, skulptør og forfatter med base i Paris. Verkene hans stilles ut over hele Europa, i Sveits, Dubai og Japan. Mer informasjon og flere verk på www.antonkaestner.com.
Neste utstilling – Genève, januar 27.


«Biografi

Jeg ble født i Genève i Sveits og vokste opp omgitt av hjemlandets naturskjønnhet og kulturelle rikdom. Kreativitet ble verdsatt i familien min, og det var min avdøde bestefar, håndverker og kunstner, som sådde frøet til det som etter hvert skulle bli min livslange lidenskap.
I 1993 begynte jeg å male på fritiden og eksperimenterte med utallige akrylfarger i A4- og deretter A3-hefter. Først ble jeg tiltrukket av ikke-figurativt maleri og abstrakt ekspresjonisme. Med tiden utviklet jeg også en forkjærlighet for åndelige materialer, selv om jeg regner meg som ateist, fordi de ga gjenklang i min utforskning av menneskets eksistens, melankoli og naturens og livets dypere sannheter.
Veien til å bli kunstner var imidlertid ikke umiddelbar.
I over tre tiår hadde jeg en internasjonal karriere innen næringslivet som førte meg verden rundt, fra USA til Marokko og Belgia, og gjennom Asia og Frankrike. Reisene utvidet perspektivet mitt og gjorde meg kjent med et bredt spekter av kulturelle impulser. Uansett hvor jeg dro, fordypet jeg meg i de lokale kunstmiljøene og tok del i den kreative energien på hvert sted.
Selv om jeg fokuserte på karrieren i næringslivet, var kunsten alltid en del av meg, og ulmet stille under overflaten. I nesten 30 år ble malingen en form for hemmelig meditasjon for meg – en måte å frigjøre meg fra verden på og rette oppmerksomheten mot mitt indre.
Jeg har alltid funnet stor glede i å male. Hvert nye verk er en reise der jeg kan sette kreativiteten på prøve, utforske nye teknikker og oppleve noe ekte. Gjennom kunsten min har jeg alltid håpet å gi andre et oppriktig møte med skjønnhet, en mulighet til å se verden fra et annet perspektiv og reflektere over sitt eget liv.
I 2021, etter at jeg gikk av med pensjon fra karrieren i næringslivet, viet jeg meg fullt og helt til maleriet. Jeg etablerte atelieret mitt i Paris og begynte å vie meg utelukkende til kunsten. Mot slutten av 2023 lanserte jeg min offentlige kunstnerkarriere, og til min overraskelse fikk arbeidene mine raskt anerkjennelse og fant veien til private samlinger over hele Europa, særlig i Frankrike, Portugal, Tyskland og Nederland.


Kunstnerisk CV

Min første separatutstilling, «Échos», som ble holdt i Paris mot slutten av 2024, viste en særegen tilnærming til kunst, fjernt fra tradisjonelle maleteknikker: Jeg maler med akrylfarger, metalliske pigmenter og spray på baksiden av resirkulert ekstrudert plexiglass – en lett, glatt og blank overflate som noen ganger også er skjør.
Denne prosessen hindrer meg i å se verket etter hvert som det utvikler seg. Jeg får ingen visuell tilbakemelding eller kontroll underveis – noe jeg setter pris på. Jeg lar «tilfeldige eksperimenter» – alt er lov for å kortslutte fornuften! – styre resultatet, lagene og speileffektene jeg skaper, og gir rom for åpenbaring og oppdagelse når verket til slutt avdekkes. Denne tilnærmingen, som har gjenklang i fotografiets fremkallings- og fikseringsprosess, er utfordrende og frigjørende. Komposisjonens verdier berikes av lag og transparenser, samtidig som hvert verk får en «asketisk» kvalitet: Jeg blir glad når jeg kjenner igjen «uavvendelige nødvendigheter», det vil si det vi sannsynligvis oppdager når vi stanser opp i stillhet og lys.
Jeg holder tilnærmingen min bevisst enkel. Verken «følelser» eller «teoretiske forestillinger», men erfaringen av å være til. Verken «raskt forbruk» eller «intellektualisering/intellektuell tilegnelse», men en utvidelse av bevisstheten og utforskning av virkeligheten, av dens synlige og usynlige fortellinger. Kunsten min er en søken etter «livet midt i selve livet», «le vif», som den franske science fiction-mesteren Alain Damasio ville sagt.
Selv om arbeidene mine noen ganger kan gi assosiasjoner til glassmalerienes transparens og lysstyrke, er de nesten helt abstrakte. Plexiglasset gir dessuten maleriet en skimrende overflate der man kan skimte sin egen silhuett, forskjellig for hver nye betrakter. Hvert verk fungerer som et diskret speil: Det lever, det forandrer seg, det ser.
Samspillet mellom lys, farge og tekstur, og også de manglende delene, krever bare empati. Forhåpentligvis vil leken mellom «detaljer på nært hold» og «avstand for helheten» oppmuntre betrakterne til å legge ut på sine egne introspektive reiser.
Jeg hevder ikke å ha alle svarene, og ønsker å være ydmyk med hensyn til hva som kan oppnås. Jeg finner ganske enkelt glede i den kontinuerlige prosessen med å stille spørsmål og vokse. Hver nye skapelse er en konfrontasjon med mine egne begrensninger, som driver meg til å videreutvikle ferdighetene mine og utforske hva mer jeg kan få til. For meg er maling et daglig håndverk, en utforskning, en måte å sette i gang meningsfulle samtaler på.

Som Jean Bazaine ville sagt: «Den daglige praksisen mangedobler lidenskapen for å se.»

Anton Kaestner».