ΤΗΣ ΚΑΙΝΗΣ ΔΙΑΘΗΚΗΣ ΑΠΑΝΤΑ - [Post Incunable] [NOVI TESTAMENTI OMNIA] - 1531

FRA MANUSKRIPT TIL TRYKK: BIBELEN GJENOPPRET FRA SINE KILDER - DEN GRESKE REVISJONEN AV 1531
Denne sjeldne andre greske utgaven av Det nye testamente, trykt av Johannes Bebel i Basel i 1531, tilhører den opprinnelige kjernen av de første vitenskapelig reviderte biblene basert på gamle tekster, i tråd med den metodologiske drivkraften som ble innledet av Erasmus. Det er et banebrytende verk der filologi, rhinsk humanisme og den nyreformerte teologien møtes i et forsøk på å gjenopprette den hellige teksten gjennom greske kodekser – og, der det er mulig, gjennom målrettede sammenligninger med arameiske og semittiske tradisjoner. Boken vitner om en periode der tilbakevendingen til språklige kilder ikke bare var lærdom, men et åndelig og intellektuelt prosjekt som hadde som mål å fornye forståelsen av Skriften.
Vakre krybbeinitialer rubrisert i rødt og gult av en senere hånd.
Dette eksemplaret beholder den estetiske styrken til det redaksjonelle prosjektet: en bærbar, elegant og raffinert bok, beregnet på daglig kritisk studium.
Andre utgave av Bebels greske nye testamente, revidert i lys av gamle tekster og i samsvar med Erasms filologiske revolusjon.
markedsverdi
De første Basel-utgavene av det greske nye testamentet, inspirert av Erasm og basert på direkte sammenligning med gamle manuskripter, er sjeldne på markedet. Eksemplarer av den andre Bebel (1531), spesielt i samtidige innbindinger og med god strukturell integritet, innbringer vanligvis mellom €4000 og €6500. Tilstedeværelsen av den komplette teksten, den typografiske kvaliteten og utgavens historiske posisjon – blant de første systematiske forsøkene på å etablere den greske teksten på et filologisk grunnlag – opprettholder en sterk samlerinteresse.

FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Elegant og uvanlig moderne innbinding i blondt purkeskinn med grønne årer, blindstempel på platene, pregede kanter og håndskrevet tittel på nederkanten; grønn Marokko-etikett på ryggen, lette bruksmerker; spor etter blonder. Vakre krybbeinitialer rubrisert i rødt og gult av en senere hånd. Gravert tittelside mangler og erstattet av en gammel reproduksjon; forord mangler. Tekst utelukkende på gresk. Tresnitttrykkerens device på baksiden av siste blad med mottoet durum pacientia frango. Tresnittinitialer av høy kvalitet. Noe bruning. Sider (2); 734; 2 unummererte; (2).

FULL TITTEL OG FORFATTER
ΤΗΣ ΚΑΙΝΗΣ ΔΙΑΘΗΚΗΣ ΑΠΑΝΤΑ
Latin: DET NYE TESTAMENTE OMNIA
Basileae, Apud Io. Bebelium, Mense Iunio, Johannes Bebel, 1531.
AA.VV.

KONTEKST OG BETYDNING
Denne andre Basel-utgaven av Det greske nye testamentet er ikke bare en nyutgave av førsteutgaven fra 1524, men også et direkte vitnesbyrd om den filologiske revolusjonen som ble initiert av Erasmus med hans utgaver av den greske teksten utgitt mellom 1516 og 1527. Bebel, en del av den samme humanistiske kulturen, viderefører den erasmianske metoden: bruk av de mest autoritative greske kodeksene som er tilgjengelige, kritisk evaluering av divergerende lesninger, og sammenligning med semittiske tradisjoner og Vulgata for å identifisere interpolasjoner eller misforståelser. Oktavoformatet svarte på behovet for portabilitet, ment for studenter, predikanter, korrektorer og teologer. I denne forstand er den andre Bebel en bro mellom Basels filologiske laboratorium og reformasjonens nye hermeneutikk, der det var en metodologisk og åndelig plikt å vende tilbake til gresk og arameisk.

Forfatterens biografi
Det nye testamentet har ikke én forfatter, men denne utgaven gjenspeiler det felles arbeidet til humanister, teologer og trykkere fra Basel som var opptatt av å gjenopprette teksten fra de opprinnelige kildene. Johannes Bebel (ca. 1500–1550) var en ledende skikkelse innen gresk litteratur i Basel. Aktiv i den reformerte bevegelsen og i dialog med Erasmus' nyskapninger, produserte han svært presise utgaver, og bidro til dannelsen av en kritisk kanon som påvirket universiteter og teologiske kretser i flere tiår.

Utskrifts historie og sirkulasjon
Bebels første utgave av Det greske nye testamentet dateres tilbake til 1524; denne andre utgaven fra 1531 representerer en teknisk og filologisk forbedring. Basel, et forlagssenter med usedvanlige korrekturlesere og greskforskere, var det ideelle stedet for å trykke komplekse greske tekster. Disse utgavene sirkulerte vidt i Tyskland og Sveits, og spilte en nøkkelrolle i utdanningen av pastorer, lærere og studenter som trengte en tekst basert på manuskripter og den nye erasmianske metoden for å gå tilbake til kildene.

Bibliografi og referanser
VD16 B 4179
Adams B-1651
Basel-bibliografi fra 1500-tallet
Studier om gresk trykking og erasmiansk filologi fra renessansen