Franz Borghese (1941-2005) - Pugni nudi

Forfatter: Franz Borghese

Teknikk: fargeskjæring

Tiratura : XIV / XXV

Dimensjon: cm 100 x 50

Tittel: Pugni nudi


FRANZ BORGHESE (1941-2005)

Malere, skulptør og forfatter, Franz Borghese ble født i Roma den 21. januar 1941.

Har malt siden jeg var ung, i årene på den kunstneriske videregående skolen på via Ripetta, hvor jeg hadde flaks som å ha fremragende lærere som Domenico Purificato, Giuseppe Capogrossi, Umberto Maganzini og Giulio Turcato.
På slutten av 1950-tallet gikk han på via Margutta, og i 1961 åpnet han et studio med Sebastiano Sanguigni. Året etter flyttet han studioet til via Pompeo Magno, i Prati-området, hvor han ble værende i ti år.

I 1964 grunnla han gruppen og det samme navnet på tidsskriftet Il ferro di cavallo, hvor intellektuelle og kunstnere fra den tiden deltok som samarbeidspartnere.

I 1967 laget de, blant andre Daniela Romano og Giorgio Fasan, den eksperimentelle film-maleriet La grande mela, som i en nyekspresjonistisk stil skildrer forbrukersamfunnet, dets alienasjoner og mulige alternativer. Filmen ble vist på den ellevte Festival dei due Mondi i Spoleto.

I 1968 holdt han sin første separatutstilling i via Margutta i Roma, i et galleri han selv åpnet med hjelp fra venner. Der stilte han ut det store maleriet In morte di Luther King. Denne første utstillingen var ikke en suksess, men på kveldens slutt kom sportjournalisten Ennio Viero inn, som skulle bli hans første samler. En annen av hans tidlige beundrere var typografen Bruno Fogar, og den amerikanske galleristen T.W. Burger arrangerte en personlig utstilling for ham i Chicago.
Maleriet Le omshadow vises på den sjette utstillingen for billedkunst i Roma og Lazio på Palazzo delle Esposizioni, mens den kommunale kunstgalleriet i Roma kjøper et av sine verk.
På slutten av 1960-tallet introduserer han satire og sarkasme i sin poesi: han forlater de mørke og dype tonene og begynner å beskrive karakterer fra den lille borgerklassen i de tidlige tiårene av det tjuende århundre. Han utvikler dermed et nytt språk, som evokere paralleller med George Grosz, Otto Dix, James Ensor, Mino Maccari og Heinrich Hoerle. Slik presenterer han i 1970 på galleriet Il Calibro i Roma en serie malerier med temaet 'Rettssak mot borgerklassen'.

Begynner å besøke Caffè Fassi, hvor han møter Agostino Agostini og andre sjakkspillere som ham, som vil bli hovedpersoner i mange av hans verk.
Først utstiller han i Milano på galleriet Il Cannocchiale i via Brera. Ved anledningen dedikerer Dino Buzzati ham en anmeldelse i Il Corriere della Sera.
I disse årene er han dypt påvirket av Bosch og Brueghel, men også av Jaques Callot, som han henter inspirasjon fra for noen originale perspektivløsninger. I I duchi finner vi Piero della Francesca; han er fortsatt interessert i Goya for hans store korale komposisjoner og den rå måten å skildre vold på, samt Grosz og Dix, definitivt for den tragiske og skarpe fremstillingen av samfunnet. Blant samtidskunstnerne setter han pris på Longanesi og Maccari.

I 1974 utstiller han sin første Nave dei folli på galleriet Palmieri i Milano. Der møter han Salvatore Fiume (lenke til Fiume-siden), som kjøper to av hans verk, og året etter, i Canzo i Como-provinsen, skaper de et stort firehånds maleri (La condanna di Cristo), som er ment for Vatikanmuseene og som også ble vist i en måned på galleriet L’Isola i Milano. I den perioden flytter Franz Borghese til via della Scrofa, midt i Romas gamleby, som blir bakgrunn for flere av hans verk. I 1976 lager han rundt hundre satiriske tegninger om militarisme, samlet i boka W la Guerra, som ble vist i en turnéutstilling som gikk fra Perugia til Milano, Roma, Napoli, Avellino og Bari.
Gjennom årene har utstillinger fortsatt å finne sted i Italia og utlandet, og i 1986 ble det arrangert en stor offentlig utstilling ved Museo Nazionale di Castel Sant’Angelo, kuratert av Carmine Benincasa, med verk laget mellom 1969 og 1986. Det ble også presentert en monografi utgitt av Giorgio Mondadori, med forord av Giorgio Bocca, i lokalet til Brerarte i Milano.
Neste år signerer Franz Borghese forsiden av Arte i februar med verket Più leggeri dell’aria og fortsetter studiene for syklusen av malerier La carriera del libertino, og revurderer den kjente serien til William Hogarth.

I 1989, til minne om den franske revolusjonen, stilte han ut på Arte Fiera i Bologna tjue akvareller med tittelen Storia della grande Armée.

I 1990 skrev og illustrerte han Waterloo, en imaginær kamp.
Det er i år den første separatutstillingen på galleriet Artesanterasmo i Milano, med hvilken
Vil samarbeide regelmessig i 15 år, inntil hans/hennes bortgang.