Fossil Megalodon tann – Miocene – Pliocene (ca. 23 – 3,6 millioner år siden) Dente - Gigantisk forhistorisk hai Otodus - Høyde: 100 mm - Bredde: 90 mm- 121 g

En tann som fortsatt synes å bære med seg pusten fra det gamle havet. Dette eksemplaret av Otodus Megalodon, hentet fra kystsedimenter i North Carolina, utmerker seg med sin intense bruno-rammede farge, et resultat av langvarig mineralisering i miljøer rike på jern- og manganoksider. Røttens, bred og ru som overflaten av en vulkansk stein, forteller om millioner av år med opphold i det marine undergrunn; kronen er derimot skinnende og kompakt, krysset av lyse og mørke årer som veksler som fossiliserte tidevann. I løpet av Miocene og Pliocene, for mellom 6 og 3 millioner år siden, utgjorde disse tennene munnen til det største haiet som noen gang har eksistert, i stand til å nå opp til 18 meter i lengde og utøve et bitemoment som kan sammenlignes med en Tyrannosaurus. Hver tann var en del av et komplekst system med over to hundre femti elementer, arrangert i rekker som kontinuerlig fornyet seg: en evolusjonær mekanisme, et symbol på balansen mellom grusomhet og tilpasning. I dette fossilet lever materie og minne side om side. Fargene på røttene avslører mineralene som har bevart formen, mens emaljen, fortsatt skinnende, holder den nøyaktige avtrykket av den gamle rovdyrenes natur. I dag er denne tannen ikke bare et vitenskapelig funn, men en relikvie av tidens makt, et fragment av steinfrosset hav som forener geologi, biologi og naturkunst. Hvert detalj — glansen av spissen, mikrosprekker i røttene, slitasjemerker ved kantene — vitner om overgangen fra livets rike til steinens, fra havet til stillheten.