AA.VV. - L’impianto Stabilizzatore “Sperry” della T. N. “Conte di Savoia” - 1932






Har en mastergrad i bibliografi, med syv års erfaring med spesialisering i inkunabeler og arabiske manuskripter.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 122529 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
Anlegget Stabilizzatore Sperrry ved T. N. Conte di Savoia
Korrigert av en diskusjon om driftsprinsippene og sikkerhetsfaktorene.
av AA.VV.
Side XII + 76 med 38 svært interessante tavler, flere ganger brettet, f/t – trykt dedikasjon (se bilde) av admiralen Filippo Camperio, både til Kommandant Renzo Durand de la Penne og til den marine ingeniøren Generalløytnant Luigi Gusmani, som var de første i verden til å anvende en stor oppfinnelse på et stort transatlantisk skip.
Elegant og solid innbinding med tittel og logo «Sperry» i gull på forsiden - nummerert utgivelse.
Dimensjoner i cm 28,5 x 22
Sperry Gyroscope Company
New York – London – Tokyo – Milano 1932
Fremragende forhold
N.B. Il Conte di Savoia var et kjent italiensk transatlantisk skip bygget i 1932 av Riuniti-verftene i Adriaterhavet, i Trieste, på oppdrag fra Lloyd Sabaudo i Genova. Det var det første transatlantiske skipet utstyrt med et system for å redusere rulling i dårlig vær, bestående av tre enorme gyroskopiske stabilisatorer produsert av det amerikanske selskapet Sperry Corporation.
Taleespediente viste seg å være effektivt bare i tilfeller av moderate sjøforhold med jevn rulling, og det utsatte skipet for svært høye strukturelle belastninger. Denne boken åpner for en diskusjon om hvordan skipet oppfører seg i røffe sjøforhold, bruken av stabilisatoren og prinsippene for dens funksjon. Conte di Savoia ble likevel markedsført som 'det første skipet som ikke ruller', og en egen heis plassert foran tillot passasjerene å gå ned til rommet hvor de store mekanismene var plassert, for å se dem i arbeid. Det representerte også en ekte revolusjon innen skipsinnredning med sine salonger i ren 1900-tallsstil. Skipet var et estetisk mesterverk takket være det perfekte samspillet mellom skipsingeniøren som designet det (Nicolò Costanzi, en dyktig kunstner og estet) og arkitekten som skulle ta seg av interiøret, Gustavo Pulitzer Finali.
Hennes endelige skjebne inntraff på en paradoksal måte den 11. september 1943, noen dager etter den italienske våpenhvilen: den tyske kommandoen hadde avlyttet en kryptert melding som snakket om 'flukten til Savoia'. Denne meldingen refererte til den faktiske avreisen av den kongelige familien fra Roma, men den ble feilaktig tolket, og dermed bombet tyskerne skipet, noe som også førte til at en ferje ble senket og hundrevis av ofre mistet livet. På 1950-tallet ankom det til verftet i Monfalcone for å bli demontert, og hele avhendingen ble fullført i 1951.
Historien til selger
Anlegget Stabilizzatore Sperrry ved T. N. Conte di Savoia
Korrigert av en diskusjon om driftsprinsippene og sikkerhetsfaktorene.
av AA.VV.
Side XII + 76 med 38 svært interessante tavler, flere ganger brettet, f/t – trykt dedikasjon (se bilde) av admiralen Filippo Camperio, både til Kommandant Renzo Durand de la Penne og til den marine ingeniøren Generalløytnant Luigi Gusmani, som var de første i verden til å anvende en stor oppfinnelse på et stort transatlantisk skip.
Elegant og solid innbinding med tittel og logo «Sperry» i gull på forsiden - nummerert utgivelse.
Dimensjoner i cm 28,5 x 22
Sperry Gyroscope Company
New York – London – Tokyo – Milano 1932
Fremragende forhold
N.B. Il Conte di Savoia var et kjent italiensk transatlantisk skip bygget i 1932 av Riuniti-verftene i Adriaterhavet, i Trieste, på oppdrag fra Lloyd Sabaudo i Genova. Det var det første transatlantiske skipet utstyrt med et system for å redusere rulling i dårlig vær, bestående av tre enorme gyroskopiske stabilisatorer produsert av det amerikanske selskapet Sperry Corporation.
Taleespediente viste seg å være effektivt bare i tilfeller av moderate sjøforhold med jevn rulling, og det utsatte skipet for svært høye strukturelle belastninger. Denne boken åpner for en diskusjon om hvordan skipet oppfører seg i røffe sjøforhold, bruken av stabilisatoren og prinsippene for dens funksjon. Conte di Savoia ble likevel markedsført som 'det første skipet som ikke ruller', og en egen heis plassert foran tillot passasjerene å gå ned til rommet hvor de store mekanismene var plassert, for å se dem i arbeid. Det representerte også en ekte revolusjon innen skipsinnredning med sine salonger i ren 1900-tallsstil. Skipet var et estetisk mesterverk takket være det perfekte samspillet mellom skipsingeniøren som designet det (Nicolò Costanzi, en dyktig kunstner og estet) og arkitekten som skulle ta seg av interiøret, Gustavo Pulitzer Finali.
Hennes endelige skjebne inntraff på en paradoksal måte den 11. september 1943, noen dager etter den italienske våpenhvilen: den tyske kommandoen hadde avlyttet en kryptert melding som snakket om 'flukten til Savoia'. Denne meldingen refererte til den faktiske avreisen av den kongelige familien fra Roma, men den ble feilaktig tolket, og dermed bombet tyskerne skipet, noe som også førte til at en ferje ble senket og hundrevis av ofre mistet livet. På 1950-tallet ankom det til verftet i Monfalcone for å bli demontert, og hele avhendingen ble fullført i 1951.
