Hannes Postma (1933-2020) - Optocht der vrouwen

Medium: gemengde teknikk (pastell, akvarell, blekk)
Datering: 10. august 1962
Nummerert
Signert: med pastellkritt
I god stand

losbladig - bladmål 50 x 65 cm




Hannes Postma (Haarlem, 1933 – Amsterdam 2020)

Nærmere ettertanke er det ikke så hyggelig det folk opplever i tegningene til Hannes Postma. Minst blir de strukket ut til en slags baguetter, eller presset sammen til pakker av armer og ben. De er stadig i voldsom uro, reiser seg opp, svever eller blir skutt over flaten, kolliderer, treffer i eksplosjoner og deles opp i remser av flater med skarpe kanter. Hendene og føttene slipper tak, former seg på nytt og flyr ut i rommet. Hodene går over i ballonger, som igjen strekker seg ut til kropper lenger bort. De støter på ulike kosmiske møbler (planker, kasser, kleshengere, hatter, bølgende jordskorper) som gjør rommet usikkert... Selvfølgelig er det ikke uten betydning at Postma komponerer med former som minner om vår egen verden, og ikke med sirkler og firkanter. Hans rom er et ekte rom, hvor det nære og fjerne har blitt utbyttbare, en enorm plass hvor jorden vises fragmentarisk... Hendelsene, de skarpe kantene, påvirker oss gjennom de tegnede kjøttvevene. På en synlig fargestrøm blåser ordløse ballonger som røykskyer eller bloddråper ut av vårt synsfelt. I kassene ligger overraskelser (og ikke bare hyggelige, Postma kaller dem Pandora’s bokser), embryoer, landskapsbiter og vann; kanskje er de også skjulesteder. Uhelplige små mennesker henger mot den kosmiske autoriteten av enorme jakker og hatter, i en verden hvor alt, inkludert dem selv, samtidig er seg selv og noe annet, eller i ferd med å bli noe annet.