Signed; Lise Sarfati - She - 2012

LISE SARFATI sitt arbeid eksisterer i grensen mellom virkelighet og fiksjon. Ved å kombinere portrettkunst, snapshots og arrangerte tableauer, skaper hennes bilder rike, lagdelte verdener som ofte er sentrert rundt spesifikke «karakterer», som unngår faste narrativer og lar betraktere innta et rom av multiple tolkninger. Mellom 1996 og 2011 var SARFATI medlem av MAGNUM.

Et familiebildealbum bevarer kun nøye utvalgte fotografier. Av et helt liv lagrer det bare utvalgte øyeblikk, og prioriterer spesielle anledninger, vanligvis lykkelige, og sender resten i glemselen: glade ansikter, avslappede øyeblikk, steder for fritid heller enn arbeid. Det har en tendens til å understreke en gruppes sosiale bånd og affektive relasjoner, å fremheve en identitet, en fellesskapsånd, et delt liv og skjebne. Portrettet av paret eller gruppen, med alle sine tilhørende konvensjoner, er en av dets uunngåelige figurer. Familien album prøver å registrere utviklingen av et bestemt menneskelig fellesskap, å skrive dets historie og skanne tidens gang med hver påfølgende side. Ingenting av dette finnes i She: i stedet for en kronologi, er tiden stoppet, den virker å stamme og bite seg i halen. Det finnes ingen gruppefoto eller ønske om å iscenesette en kollektiv skjebne, bare isolerte modeller og individer som ikke ser ut til å kommunisere seg imellom, eller bare så vidt; ingen lykkelige øyeblikk eller pittoreske steder, bare likegyldige øyeblikk i vanlige omgivelser; ingen sterke gester, ingen av de konvensjonelle positurene, og ingen samhørighet med fotografen. Modellene poserer, men tilbakeholdent, oftere enn ikke uten å se inn i kameraet. Og selv når vi ser ansiktene deres, ser vi dem egentlig ikke. De er her, men de er alltid også der, et annet sted. Når vi lukker boka og tenker litt over det, kan vi ikke unngå å se She som det anti-familiebildealbum par excellence.

Quentin Bajac, sjefkurator for fotografi ved MoMA.

SIGNERT KOPI