Lorenzo Valdieri (1980) - Soffio di Luce





| 110 € | ||
|---|---|---|
| 100 € | ||
| 96 € | ||
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 122529 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Soffio di Luce, olje på lerret av Lorenzo Valdieri (1980), 2020+, 40 x 30 cm, Italia, klassisk stil, håndsignert, Original.
Beskrivelse fra selgeren
Pust av lys
Kunstner: Lorenzo Valdieri
Verket skildrer en kvinneskikkelse svevende i en eterisk atmosfære, oppslukt i en virvelvind av lys, vind og farger. Kvinnen, fanget i et øyeblikk av stille ekstase, bøyer hodet med eleganse, med lukkede øyne som om hun føler en indre tilkalling. Den delikate og lyse hudtonen smelter sammen med mykheten i penselstrøkene som former kroppen hennes, og gir henne en nesten overnaturlig tilstedeværelse.
De lange, kobberrøde hårene løfter seg og strekkes ut som flammer drevet av en usynlig bris, og skaper en levende kontrast mot den mørke, dampende himmelen som bakgrunn. Paletten veksler mellom varme toner — arancio, rame, oro — og dype blå og røykfargede gråtoner, som omfavner scenen i en drømmeaktig og dramatisk dimensjon.
Kjolen, en foss av perlehvitt, virker mer laget av lys enn av stoff: den vrir seg, åpner seg, og forsvinner i myke penselstrøk som fremkaller vannets gjennomsiktighet eller skyenes letthet. Oljeteknikken fanger hver rynke med en poetisk realisme, nesten taktil.
Maleriet formidler en følelse av evig bevegelse, forandring og gjenfødelse. Figuren, samtidig jordisk og himmelsk, fremstår som et emblem for fri nåde, drevet av en indre vind som fører den mot en lysende og udefinérbar dimensjon.
Pust av lys
Kunstner: Lorenzo Valdieri
Verket skildrer en kvinneskikkelse svevende i en eterisk atmosfære, oppslukt i en virvelvind av lys, vind og farger. Kvinnen, fanget i et øyeblikk av stille ekstase, bøyer hodet med eleganse, med lukkede øyne som om hun føler en indre tilkalling. Den delikate og lyse hudtonen smelter sammen med mykheten i penselstrøkene som former kroppen hennes, og gir henne en nesten overnaturlig tilstedeværelse.
De lange, kobberrøde hårene løfter seg og strekkes ut som flammer drevet av en usynlig bris, og skaper en levende kontrast mot den mørke, dampende himmelen som bakgrunn. Paletten veksler mellom varme toner — arancio, rame, oro — og dype blå og røykfargede gråtoner, som omfavner scenen i en drømmeaktig og dramatisk dimensjon.
Kjolen, en foss av perlehvitt, virker mer laget av lys enn av stoff: den vrir seg, åpner seg, og forsvinner i myke penselstrøk som fremkaller vannets gjennomsiktighet eller skyenes letthet. Oljeteknikken fanger hver rynke med en poetisk realisme, nesten taktil.
Maleriet formidler en følelse av evig bevegelse, forandring og gjenfødelse. Figuren, samtidig jordisk og himmelsk, fremstår som et emblem for fri nåde, drevet av en indre vind som fører den mot en lysende og udefinérbar dimensjon.

