Confucius | [Anonyme] [les Père Couplet, Herdtrich, Intorcetta et Rougemont] [Simon Foucher et, - La Morale de Confucius, Philosophe de la Chine. Suivi de : Lettre sur la Morale de Confucius, - 1688

[Anonyme] [les Père Couplet, Herdtrich, Intorcetta og Rougemont] [Simon Foucher og, kanskje, journalisten Jean de Labrune] [Kina | Kina]

Moralen til Konfucius, den kinesiske filosofen.

I Amsterdam, hos Pierre Savouret; i Kalver-Straat, 1688.

20-100 sider

Oppfølging av:

Brev om Konfucius' moral, den kinesiske filosofen.

I Paris, hos Daniel Horthemels, rue S. Jacques, ved Moecenas, 1688

(2)-29-(1) sider

2 bindede verk i ett bind liten in-8 (161 x 105 mm | marghøyde: 154 mm).

Bindestykke strengt fra tidsperioden, fullt kalveskinn i fauve granité, rygg med ornamentert nerds, små gullforgylt dekorasjon, tittelfelt i rødt maroquin, kanter flekket i rødt, innvendige og kantede sider av marmorert papir. Solid binding, men med noen slitasjer og manglende skinn ved ryggens ender og hjørner, manglende skinn langs kanten på oversiden, sprekker i skinnet ved kantene. Likevel en solid binding som fortjener en kvalitetsrestaurering (eksemplaret har ikke gjennomgått noen restaurering til dags dato). Innvendig frisk (lett fuktighet uten alvorlighetsgrad i den øvre indre margen på slutten av volumet). Komplett kontrollert. Uten feilbladet som angir feilene som skal rettes, og som skulle ha vært plassert etter side 100 (bladet har aldri vært innbundet i vårt eksemplar). De angitte feilene er til stede i vårt eksemplar.

Svært sjelden førsteutgave på fransk av Moralen til Confucius.

Dette lille verket regnes som det første verket som introduserte konfucianismen i Frankrike og mer generelt i den vestlige verden.

I 1687 utkom Confucius Sinarum philosophus av jesuittfedrene Couplet, Herdtrich, Intorcetta og Rougemont i Paris. En stor in-folio, på latin. En referanse for intellektuelle, men lite praktisk for allmennheten, som kanskje ønsker å oppdage Confucius på norsk til en lavere kostnad. To oversettere-kompilator-kommentatorer, latin-norsk, arbeidet med dette, og ga ut året etter to småverk: kanonikk Simon Foucher og, kanskje, journalisten Jean de Labrune. Eller var det president Cousin, sies det. Eller selve pater Couplet, sies det fortsatt. Forfatterens navn synes å ha mindre betydning enn det å gjøre Confucius og en idé om hans moral tilgjengelig for første gang på norsk.

Her vil vi se forsøk på moral, som er mesterverk. Alt er solid, fordi den rette fornuft, denne indre sannheten som finnes i alle menneskers sjel, og som vår filosof stadig konsulterte uten fordommer, styrte alle hans ord. Derfor er reglene han gir, og pliktene han oppfordrer til, slike at ingen først kan unngå å føle en trang til å gi sin godkjennelse. Det er ingenting feil med hans resonnementer, ingenting ekstremt, ingen av de fryktinngytende subtilitetene man ser i de fleste metafysikere av i dag sine moralverk.

Man kan vurdere hvor mye publikum skylder fedrene Intorcetta og Couplet, jesuitter, som har oversatt fra kinesisk til latin de tre bøkene av Confucius, og som vi har hentet dette moralske stykke fra for å publisere. Vi har valgt de viktigste tingene, og latt igjen flere som, selv om de er gode i seg selv og særlig i samsvar med menneskenes natur for hvem de er sagt og skrevet, kanskje ville virke for vulgære og av liten betydning i vårt Europa. Og siden i verket til fedrene Intorcetta og Couplet, utover Confucius' moral, det også er omtalt opprinnelsen til den kinesiske nasjonen og de eldste bøkene denne nasjonen har, som ble skrevet flere århundrer før Confucius, har vi oversatt det som er mest nødvendig å vite om dette emnet.

Volumet utgis med en omfattende advarsel på 18 sider.

Verket som vi gir til offentligheten, og hvor det i korthet er oppsummert hele moralen til Confucius, kinesisk filosof, er ganske lite når man ser på antallet sider det består av; men det er uten tvil veldig stort når man vurderer viktigheten av de tingene det inneholder. Man kan si at moralen til denne filosofen er uendelig opphøyet, men samtidig enkel, følsom og hentet fra de reneste kilder til den naturlige fornuft. Utvilsomt har aldri fornuften, uten lyset fra den guddommelige åpenbaring, fremstått så utviklet, eller med så mye kraft. Siden Confucius tar opp alle plikter, finnes det ingen han utelater. Han driver sin moral langt, men ikke lenger enn nødvendig, hans dømmekraft gjør ham alltid i stand til å vite hvor langt han skal gå, og hvor han skal stoppe.

Verket er deretter delt inn i tre deler: Første del: Fra antikken og kinesisk filosofi. Andre del: Samling av Confucius' verk (Første, Andre og Tredje bok av Confucius). Deretter følger maksimer hentet fra Confucius' bøker (LXXX maksimer).

Etter dette første verket ble det på den tiden bundet inn en Lettelse om Moralen av Konfucius, gitt til Daniel Horthemels i Paris samme år, 1688. På slutten finner man datoen 23. januar 1688 i Paris, signert med de trykte initialene S. F***. Godkjennelsen er signert av Cousin og De la Reynie (mai 1688). Den siste siden (baksiden av side 29) inneholder en advarsel fra bokhandleren som forklarer hvorfor dette brevet er vedlagt Moralen av Konfucius, nylig trykt i Amsterdam.

Confucius' bok inneholder så mange vakre ting at den er som en hage hvor hver enkelt kan plukke blomster etter eget ønske; og hvis man skulle finne på å krangle om hvorvidt Roséen er bedre enn Krysantemumet, ville man kanskje være ganske forvirret over å avgjøre dette spørsmålet.

Den store hemmeligheten, sier Konfucius, for å oppnå den sanne vitenskapen, altså vitenskapen som er verdig for prinser og de mest berømte personer, er å dyrke og polere fornuften, som er en gave vi har mottatt fra himmelen. Begjæret har forstyrret den, og det har blandet seg flere urenheter i den. Fjern derfor disse urenhetene slik at den kan gjenopprette sin første glans og oppnå sin fulle perfeksjon. Dette er det høyeste gode. Men det er ikke nok; det kreves også at en prins, gjennom sine oppmuntringer og sitt eget eksempel, gjør sitt folk til et nytt folk. Endelig, etter å ha oppnådd denne høyeste perfeksjon, dette høyeste gode, gjennom stor omsorg, må man ikke slappe av; her er utholdenhet helt nødvendig.

Det gaven jeg gir deg, kan ikke unngå å være deg til gagn. Du liker gode moralske maksimer: her er noen bedre og mer solide. Hvis stedet de kommer fra kunne gjøre dem mer betydningsfulle, ville det vært på grunn av avstanden. De er perler eller edle steiner fra Kina, og noe av større verdi, fordi det ikke finnes noe som kan sammenlignes med visdommens skatter, som det står i Skriften. Jeg kunne si det samme om deres antikkhet, hvis sannheten ikke var tilstede til alle tider, og hvis man kunne tenke seg at disse maksimer, fordi de er eldre, også er mer sanne og mer solide.

Konfucianismen, grunnlagt av Konfucius (født i 551 f.Kr. og død i 479 f.Kr.) på 500-tallet f.Kr., er en etisk og politisk filosofi som fokuserer på sosial harmoni og moral. Den verdsetter konsepter som «ren» (velvilje) og «li» (ritualer), som styrer menneskelige interaksjoner. Familien hierarki og respekt for forfedre står sentralt i denne tankegangen, og understreker viktigheten av mellommenneskelige relasjoner. Konfucianismen foreslår også en utdanningsvisjon, som fremmer læring og selvkultur som midler til å forbedre samfunnet. Den har hatt stor innflytelse på asiatisk kultur, og dens prinsipper har formet sosiale og politiske strukturer i århundrer. Til slutt søker den å etablere et rettferdig samfunn gjennom individuell etikk og sivil ansvarlighet. Figuren av Konfucius, som er delvis historisk og delvis legendarisk, er skildret i hans første biografi fra Shiji (史記 / 史记, Shǐjì), skrevet av den kinesiske historikeren Sima Qian mellom 109 og 91 f.Kr., mer enn fire århundrer etter hans død.

Her er noen sitater inspirert av tankegangen til Konfucius, oversatt til norsk: «Den som flytter et fjell, begynner med å fjerne små steiner.» Dette sitatet understreker viktigheten av å starte med små skritt for å oppnå store mål. «Den overordnede mannen er den som ikke søker å oppnå personlige fordeler på bekostning av andre.» Det fremhever etikk og ansvar overfor andre. «Det er ikke nok å lære, man må også anvende det man har lært.» Denne refleksjonen understreker handlingens betydning i læring. «Respekt for forfedrene er grunnlaget for moral.» Et sitat som minner oss om viktigheten av familie og tradisjoner. «Gjør ikke mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg.» Dette prinsippet om gjensidighet er kjernen i konfuciansk moral. Disse sitatene reflekterer godt konfucius' etikk og visdom, fokusert på moral, mellommenneskelige relasjoner og læring.

Veldig godt eksemplar av dette viktige verket i historien om spredningen av Konfucianisme i den vestlige verden.

Sammen med brevet publisert på samme dato, bundet sammen den gang, en av de sjeldneste samlingene.