Stor Ammonitt - 24kg - Fossilt skjell - Perisphinctid - 41 cm





Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 123113 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
Vakker stor ammonitt, 24 kg. Eksemplar fra Madagaskar. En naturlig hvit fossilert emalje og perfekt spiralform gjør dette fossilet enda sjeldnere og mer verdifullt. En virkelig vakker, vakkert bevart prøve.
Perisphinctes er en utdødd hodeskallebløtdyr som tilhører ammonittene. Den levde i den øvre jura (172-149 millioner år siden), og dens fossile rester finnes på alle kontinenter.
Det gjelder marine dyr, karakterisert ved en ytre skjell som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat, i form av aragonitt, og delvis av et organisk stoff av proteinkarakter (konchiolin). Skjellene var inndelt internt av skillevegger i ulike kamre, hvor bløtdjuret kun okkuperte det siste (bostadsrommet). De andre, som utgjorde fragmocono (den kammerdelte delen av skjellene), ble brukt som "luftkamre" (analogt med den nåværende Nautilus), fylt med gass og kammervæske for å kontrollere organismens oppdrift. Trykket i kammervæsken ble regulert av en tynn, organisk, rørformet struktur med rikelig vaskularisering, delvis mineralisert (sifonen), som gikk gjennom alle skilleveggene og tillot utveksling av væsker fra blodet og de myke vevene i dyret til kamrene via osmose.
Vakker stor ammonitt, 24 kg. Eksemplar fra Madagaskar. En naturlig hvit fossilert emalje og perfekt spiralform gjør dette fossilet enda sjeldnere og mer verdifullt. En virkelig vakker, vakkert bevart prøve.
Perisphinctes er en utdødd hodeskallebløtdyr som tilhører ammonittene. Den levde i den øvre jura (172-149 millioner år siden), og dens fossile rester finnes på alle kontinenter.
Det gjelder marine dyr, karakterisert ved en ytre skjell som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat, i form av aragonitt, og delvis av et organisk stoff av proteinkarakter (konchiolin). Skjellene var inndelt internt av skillevegger i ulike kamre, hvor bløtdjuret kun okkuperte det siste (bostadsrommet). De andre, som utgjorde fragmocono (den kammerdelte delen av skjellene), ble brukt som "luftkamre" (analogt med den nåværende Nautilus), fylt med gass og kammervæske for å kontrollere organismens oppdrift. Trykket i kammervæsken ble regulert av en tynn, organisk, rørformet struktur med rikelig vaskularisering, delvis mineralisert (sifonen), som gikk gjennom alle skilleveggene og tillot utveksling av væsker fra blodet og de myke vevene i dyret til kamrene via osmose.

