AA.VV. - Giurisprudenza - 1662-1674






Spesialist på gamle bøker med fokus på teologiske stridigheter siden 1999.
| 2 € | ||
|---|---|---|
| 1 € |
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 125085 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Giurisprudenza av AA.VV. er en enkeltbinds videreutgivelse i pergamentbind, på latin, utgitt 1662–1674, 2562 sider, 172 × 218 mm, publisert i Helmstedt–Jena.
Beskrivelse fra selgeren
JURISTENES BOK I DET HELLIGE ROMERSK RIKE - EN STOR SAMLING AV RETTSVERKER
Denne ekstraordinære samlingen samler tolv sentrale tekster fra tysk juridisk og politisk forskning mellom 1662 og 1674, trykt hovedsakelig i Helmstedt og Jena, sammen med en sjelden akademisk pamflett fra Leipzig av Abraham Christoph Platz. Samlingen inkluderer omfattende verk – som de av Hermann Conring, Jacob Lampadius og Johann Strauch – og en rekke ekstremt sjeldne universitetsdisputaser, opprinnelig ment for akademiske seremonier, men som nå er bevart i svært få eksemplarer. Boken vitner om vitaliteten i barokk tysk rettskultur og tilbyr et unikt kompendium som forener høy juridisk og politisk teori, akademiske lærebøker og undervisningspraksis.
markedsverdi
Et juridisk utvalg av denne rikdommen, med tekster av Conring og Lampadius, en rekke disputaser og en sjelden Leipzig-avhandling av Platz, er av usedvanlig bibliografisk interesse. Lignende eksemplarer, i moderne innbindinger og i god stand, selges for mellom €3000 og €5000 på antikvarmarkedet. Disputasenes sjeldenhet, ofte bevart i unike eksemplarer i biblioteker, øker deres samlerverdi ytterligere.
FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Samtidig innbundet pergamentinnbinding, håndskrevet tittel på ryggen. Samling av over tolv uavhengige tittelsider, trykt i Helmstedt og Jena mellom 1662 og 1674. Tittelsider noen ganger i rødt og svart, generelt ferske blader med noe marginal slitasje. S. 24nn; 184; 2nn; 254; 38nn; 372; 116nn; 192; 206nn; 458; 80nn; 312; 324nn.
FULL TITTEL OG FORFATTER
De Republica Romano-Germanica, Helmstedt, Henningi Mulleri, 1671, Jacob Lampadius.
De Civili Prudentia, Helmstedt, Henningi Mulleri, 1662, Hermann Conring.
Propolitikk, Helmstedt, Henningi Mulleri, 1663, Hermann Conring.
Dissertationes academicae, Jena, Johannes Wertheri, Johann Strauch.
Universum Jus Justinianum privatitum. Dissertationes theoretico-practicae. Jena, Johannis Nisi, 1666.
Tractatus de Juribus Templorum, Jena, Samuelis Adolph Mülleri, 1674, Heinrich Binden.
Disputatio inauguralis de Scientia, Jena, Johannis Wertheri, 1674, Christian Döbss.
Disputatio Juridica de Regno Arelatensi, Jena, Müllerianis, 1674, Johann Strauch.
De Momento instantiae appellationis, Jena, 1672, Andreas Mauritius.
Advokater Togati, Jena, Johannis Wertheri, Adrian Beier.
Disputatio Juridica de Jure Nullitatis in contractibus consensualibus, Jena, Literis Johannis Jacobi Bauhofferi, 1666, Adrian Beier.
De Subsidio paterno, praeside Heinrich Binden, Jena, Literis Müllerianis, 1673, Johan Martin Lütssler.
Schediasma De Natura et Usu Titulorum, her Personis Tribuuntur. Leipzig, Typis Viduae Joh. Wittigau, Abraham Christoph Platz.
KONTEKST OG BETYDNING
Boken eksemplifiserer juridisk forskning i keiserdømmet fra det syttende århundre. Conring, professor ved Helmstedt, introduserte en historisk og politisk tilnærming til jus som skulle forme den senere utviklingen av statskunst. Lampadius, med sin De Republica Romano-Germanica, tilbød en konstitusjonell lesning av keiserdømmet, beriket av Conringius' notater. Strauch og Beier representerer den didaktiske og lærebokbaserte dimensjonen, og gir studieverktøy om romersk rett og dens anvendelser. Platz' pamflett fokuserer på bruken og betydningen av titler tilskrevet personer, et tema som forener jus, sosial praksis og moralfilosofi, og avslører den nære forbindelsen mellom juridisk forskning og adferdsregler i barokkkulturen. De første disputasjonene, hvorav mange er ekstremt sjeldne, illustrerer datidens akademiske liv, hvor emner som kontrakters ugyldighet, advokaters rettigheter, ankeretten og til og med kongeriket Arles' historie ble diskutert offentlig på universitetsnivå. Sammenstillingen av tekster fra generell teori og spesifikke disputasjoner gjør dette diverse til et ekstraordinært dokument om barokk juridisk kultur.
Kort biografi av forfatterne
– Hermann Conring (1606–1681), professor i Helmstedt, blant grunnleggerne av den historiske rettsvitenskapen.
– Jacob Lampadius (1569-1625), jurist i Jena, forfatter av den grunnleggende De Republica Romano-Germanica.
– Johann Strauch (1615–1679), saksisk jurist, professor i Jena, kjent for sine manualer og disputaser.
– Adrian Beier (1634–1706), saksisk jurist, forfatter av en rekke juridiske tvister.
– Heinrich Binden (1620–1680), professor i kanonisk og sivilrett i Jena.
– Johann Brunnenmann (1608–1672), jurist og professor i offentlig rett.
– Abraham Christoph Platz (1636–1690), jurist og filosof aktiv i Leipzig, bachelor i filosofi, forfatter av disputaser og akademiske avhandlinger, med fokus på teoretiske og praktiske aspekter ved jus og seremoni.
Utskrifts historie og sirkulasjon
Alle verkene ble trykket i begrenset opplag, for et begrenset akademisk publikum. Spesielt de innledende disputasene ble utgitt i noen få dusin eksemplarer og var ment for kandidatens offentlige diskusjon. Av denne grunn er de ekstremt sjeldne i dag, og ofte bare bevart i noen få bibliotekeksemplarer. Platz' pamflett regnes også som ekstremt sjelden, med begrenset opplag og beregnet på universitetskretser. Bevaringen i et enkelt diverse bind forsterker dens betydning, og gir en omfattende oversikt over den akademiske produksjonen i disse årene.
Bibliografi og referanser
Conring, Hermann, De Origine Juris Germanici, Helmstedt, 1643.
Stolleis, Michael, Geschichte des öffentlichen Rechts in Deutschland, München, 1988-2012.
VD17 (Verzeichnis der im deutschen Sprachraum erschienenen Drucke des 17. Jahrhunderts).
OCLC og WorldCat for å finne disputaser.
Spesialiserte auksjonskataloger over gammel lov: Reiss & Sohn, Zisska, Ketterer, Sotheby’s.
Historien til selger
JURISTENES BOK I DET HELLIGE ROMERSK RIKE - EN STOR SAMLING AV RETTSVERKER
Denne ekstraordinære samlingen samler tolv sentrale tekster fra tysk juridisk og politisk forskning mellom 1662 og 1674, trykt hovedsakelig i Helmstedt og Jena, sammen med en sjelden akademisk pamflett fra Leipzig av Abraham Christoph Platz. Samlingen inkluderer omfattende verk – som de av Hermann Conring, Jacob Lampadius og Johann Strauch – og en rekke ekstremt sjeldne universitetsdisputaser, opprinnelig ment for akademiske seremonier, men som nå er bevart i svært få eksemplarer. Boken vitner om vitaliteten i barokk tysk rettskultur og tilbyr et unikt kompendium som forener høy juridisk og politisk teori, akademiske lærebøker og undervisningspraksis.
markedsverdi
Et juridisk utvalg av denne rikdommen, med tekster av Conring og Lampadius, en rekke disputaser og en sjelden Leipzig-avhandling av Platz, er av usedvanlig bibliografisk interesse. Lignende eksemplarer, i moderne innbindinger og i god stand, selges for mellom €3000 og €5000 på antikvarmarkedet. Disputasenes sjeldenhet, ofte bevart i unike eksemplarer i biblioteker, øker deres samlerverdi ytterligere.
FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Samtidig innbundet pergamentinnbinding, håndskrevet tittel på ryggen. Samling av over tolv uavhengige tittelsider, trykt i Helmstedt og Jena mellom 1662 og 1674. Tittelsider noen ganger i rødt og svart, generelt ferske blader med noe marginal slitasje. S. 24nn; 184; 2nn; 254; 38nn; 372; 116nn; 192; 206nn; 458; 80nn; 312; 324nn.
FULL TITTEL OG FORFATTER
De Republica Romano-Germanica, Helmstedt, Henningi Mulleri, 1671, Jacob Lampadius.
De Civili Prudentia, Helmstedt, Henningi Mulleri, 1662, Hermann Conring.
Propolitikk, Helmstedt, Henningi Mulleri, 1663, Hermann Conring.
Dissertationes academicae, Jena, Johannes Wertheri, Johann Strauch.
Universum Jus Justinianum privatitum. Dissertationes theoretico-practicae. Jena, Johannis Nisi, 1666.
Tractatus de Juribus Templorum, Jena, Samuelis Adolph Mülleri, 1674, Heinrich Binden.
Disputatio inauguralis de Scientia, Jena, Johannis Wertheri, 1674, Christian Döbss.
Disputatio Juridica de Regno Arelatensi, Jena, Müllerianis, 1674, Johann Strauch.
De Momento instantiae appellationis, Jena, 1672, Andreas Mauritius.
Advokater Togati, Jena, Johannis Wertheri, Adrian Beier.
Disputatio Juridica de Jure Nullitatis in contractibus consensualibus, Jena, Literis Johannis Jacobi Bauhofferi, 1666, Adrian Beier.
De Subsidio paterno, praeside Heinrich Binden, Jena, Literis Müllerianis, 1673, Johan Martin Lütssler.
Schediasma De Natura et Usu Titulorum, her Personis Tribuuntur. Leipzig, Typis Viduae Joh. Wittigau, Abraham Christoph Platz.
KONTEKST OG BETYDNING
Boken eksemplifiserer juridisk forskning i keiserdømmet fra det syttende århundre. Conring, professor ved Helmstedt, introduserte en historisk og politisk tilnærming til jus som skulle forme den senere utviklingen av statskunst. Lampadius, med sin De Republica Romano-Germanica, tilbød en konstitusjonell lesning av keiserdømmet, beriket av Conringius' notater. Strauch og Beier representerer den didaktiske og lærebokbaserte dimensjonen, og gir studieverktøy om romersk rett og dens anvendelser. Platz' pamflett fokuserer på bruken og betydningen av titler tilskrevet personer, et tema som forener jus, sosial praksis og moralfilosofi, og avslører den nære forbindelsen mellom juridisk forskning og adferdsregler i barokkkulturen. De første disputasjonene, hvorav mange er ekstremt sjeldne, illustrerer datidens akademiske liv, hvor emner som kontrakters ugyldighet, advokaters rettigheter, ankeretten og til og med kongeriket Arles' historie ble diskutert offentlig på universitetsnivå. Sammenstillingen av tekster fra generell teori og spesifikke disputasjoner gjør dette diverse til et ekstraordinært dokument om barokk juridisk kultur.
Kort biografi av forfatterne
– Hermann Conring (1606–1681), professor i Helmstedt, blant grunnleggerne av den historiske rettsvitenskapen.
– Jacob Lampadius (1569-1625), jurist i Jena, forfatter av den grunnleggende De Republica Romano-Germanica.
– Johann Strauch (1615–1679), saksisk jurist, professor i Jena, kjent for sine manualer og disputaser.
– Adrian Beier (1634–1706), saksisk jurist, forfatter av en rekke juridiske tvister.
– Heinrich Binden (1620–1680), professor i kanonisk og sivilrett i Jena.
– Johann Brunnenmann (1608–1672), jurist og professor i offentlig rett.
– Abraham Christoph Platz (1636–1690), jurist og filosof aktiv i Leipzig, bachelor i filosofi, forfatter av disputaser og akademiske avhandlinger, med fokus på teoretiske og praktiske aspekter ved jus og seremoni.
Utskrifts historie og sirkulasjon
Alle verkene ble trykket i begrenset opplag, for et begrenset akademisk publikum. Spesielt de innledende disputasene ble utgitt i noen få dusin eksemplarer og var ment for kandidatens offentlige diskusjon. Av denne grunn er de ekstremt sjeldne i dag, og ofte bare bevart i noen få bibliotekeksemplarer. Platz' pamflett regnes også som ekstremt sjelden, med begrenset opplag og beregnet på universitetskretser. Bevaringen i et enkelt diverse bind forsterker dens betydning, og gir en omfattende oversikt over den akademiske produksjonen i disse årene.
Bibliografi og referanser
Conring, Hermann, De Origine Juris Germanici, Helmstedt, 1643.
Stolleis, Michael, Geschichte des öffentlichen Rechts in Deutschland, München, 1988-2012.
VD17 (Verzeichnis der im deutschen Sprachraum erschienenen Drucke des 17. Jahrhunderts).
OCLC og WorldCat for å finne disputaser.
Spesialiserte auksjonskataloger over gammel lov: Reiss & Sohn, Zisska, Ketterer, Sotheby’s.
