Thomas van Loon - Push forward

Thomas van Loon (°1994)

er en nederlandsk billedkunstner som bor og arbeider i Nederland. Hans praksis beveger seg tydelig utenfor grensene for klassisk skulptur. Selv om arbeidet hans ofte fremstår som skulpturelt, oppstår det ut av en hybrid prosess hvor analoge handlinger, eksperimentelle materialer og moderne teknikker møtes.

I sitt arbeid undersøker Van Loon den menneskelige figuren som bærer av indre spenning, sårbarhet og stillhet. Figuren fungerer ikke som et anatomisk utgangspunkt, men som konseptuell og fysisk konsentrasjon av mentale og kroppslige tilstander. Hans skulpturer befinner seg i snittet mellom figurativitet og abstraksjon og kjennetegnes av et sobert, konsentrert formspråk.

Van Loon arbeider med et bredt spekter av materialer og teknikker, inkludert gips, tekstil, tre, syntetiske underlag, digital forberedelse og blandede medier. Nye teknologier og samtidige produseringsprosesser blir ikke brukt som mål i seg selv, men som midler for å forme en skjør, kroppslig tilstedeværelse. Tradisjonelle manuelle inngrep går samtidig med moderne teknikker uten problem; arbeidet er like mye konstruert som formet.

Huden til hans skulpturer er aldri glatt eller ferdig. Den bærer spor av bearbeiding, brudd, innsnøringer og lagdeling. Disse synlige inngrepene peker mot tid, minne og kroppslig erfaring. Overflaten fungerer som en bærer av historie, hvor kontroll og tilfeldighet veksler på hverandre.

Sentral i Van Loons verk står mennesket som et skjør og begrenset vesen. Figurene er ofte innelukket, omhyllet eller delvis atskilt fra sin egen kropp. Denne omhullingen er ikke et bilde på vold, men en metafor for indre begrensning, stillhet og introspeksjon. Hans verk balanserer mellom spenning og overgivelse, mellom å holde fast og å slippe taket.

Hodet spiller en tilbakevendende rolle og blir regelmessig gjenkjennelig eller utforsket i konsentrert form, mens kroppen oppløses i abstrakte volumer, konstruksjoner eller tekstile strukturer. Denne spenningen understreker kløften mellom tenkning og følelse, mellom identitet og legemlighet, mellom kontroll og sårbarhet.

Van Loon arbeider langsomt og med stor oppmerksomhet.
Hans ateljé er ikke et produksjonsrom, men et sted for forskning, gjentakelse og refleksjon.
Arbeidene oppstår over lengre tid gjennom en prosess med å legge til, fjerne og nytolke.
Tilfeldigheter får rom, men blir stadig nyvurdert og korrigert.

Skulpturene hans er ikke narrativt, men eksistensielt. De krever stilhet og langvarig observasjon. I en tid med visuell overflod velger Van Loon bevisst begrensing, konsentrasjon og forsinkelse. Verkene fungerer ikke bare som objekter, men som fysisk tilstedeværelse i rommet — nesten som stille kropper, eller stille vitner.

Utvikling og anerkjennelse

Siden starten av hans profesjonelle praksis har Thomas van Loon fått økende oppmerksomhet i den moderne kunstkonteksten. Verket hans verdsettes for sin innholdsmessige konsistens, materielle følsomhet og en moderne tilnærming til skulpturell form. Kritikerne roser hans evne til med minimale midler å fremkalle en maksimal fysisk og emosjonell intensitet.

Thomas van Loon fortsetter å utdype sin praksis rundt den menneskelige figuren og spenningen mellom kroppen, teknologi og indre opplevelse. Hans arbeid utgjør en stille, men kraftig motstemme i dagens billedkunst — en invitasjon til oppmerksomhet, kroppslig bevissthet og langsomhet.