carmine antonio carvelli - Dei






Har en bachelorgrad i kunsthistorie og en mastergrad i kunst- og kulturledelse.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 127923 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
Guder
134x66 cm
Blandet teknikk
2025
Jeg har laget dette verket fordi jeg vet at jeg er lys, men jeg glemmer det av og til.
Dette gjelder alle: hver og en vil, før eller siden, miste kontakt med sin egen essens.
Dette er et verk som minner, ikke forklarer.
En vennlig invitasjon til å vende tilbake innover, til å lytte til seg selv på nytt.
Kroppen i midten har ikke et bestemt ansikt, men er full av tegn. Det er et hellig rom, et vesen åpent for transformasjon. Høyt oppe, i pannen, finnes et øye: et symbol på bevissthet, den indre visjonen.
Et tynt lysbinder det til trekanten i brystet, sete for hjertet og den åndelige kraften.
Den forbindelsen representerer vertikaliteten, dialogen mellom det gudomlige og det jordiske.
Rundt omkring er bakgrunnen levende:
• Månefasene: tidens gang, det feminine, de usynlige syklusene som styrer oss.
• To lyn: de er rystelsen, det uforutsigbare, men også energien som bryter.
• Nede er det en dør: et symbol på overgang, valg og muligheter. Man kan gå gjennom eller bli igjen. Det er fri vilje.
De alkymiske symbolene er spredt i kroppen som koder som må dechifres.
De representerer elementene (luft, vann, jord, ild), enheten (kuler), balansen (motstående trekanter) og transformasjonen (spiralen).
De er ikke tilfeldig plassert: hver snakker et subtile, gammelt og universelt språk.
Så, det mest menneskelige detalj:
et hjerte formet av våre faktiske fingeravtrykk og avtrykkene av hundenes poter.
Det er ikke bare en affektiv gest: det er en kjærlighetserklæring, mitt hellige sirkell.
Alt er koblet sammen av en setning, risset inn i rammen, som om den var utskåret inni:
“For deg som er lys, men har glemt det.”
Det er ikke en trist setning.
Det er en påminnelse. En kjærlighet. En vennlig måte å si: “Husk hvem du er.”
Dette verket er et sentrum.
Et sted å vende tilbake til.
Ikke for å bli borte, men for å gjenkjenne seg selv.
Guder
134x66 cm
Blandet teknikk
2025
Jeg har laget dette verket fordi jeg vet at jeg er lys, men jeg glemmer det av og til.
Dette gjelder alle: hver og en vil, før eller siden, miste kontakt med sin egen essens.
Dette er et verk som minner, ikke forklarer.
En vennlig invitasjon til å vende tilbake innover, til å lytte til seg selv på nytt.
Kroppen i midten har ikke et bestemt ansikt, men er full av tegn. Det er et hellig rom, et vesen åpent for transformasjon. Høyt oppe, i pannen, finnes et øye: et symbol på bevissthet, den indre visjonen.
Et tynt lysbinder det til trekanten i brystet, sete for hjertet og den åndelige kraften.
Den forbindelsen representerer vertikaliteten, dialogen mellom det gudomlige og det jordiske.
Rundt omkring er bakgrunnen levende:
• Månefasene: tidens gang, det feminine, de usynlige syklusene som styrer oss.
• To lyn: de er rystelsen, det uforutsigbare, men også energien som bryter.
• Nede er det en dør: et symbol på overgang, valg og muligheter. Man kan gå gjennom eller bli igjen. Det er fri vilje.
De alkymiske symbolene er spredt i kroppen som koder som må dechifres.
De representerer elementene (luft, vann, jord, ild), enheten (kuler), balansen (motstående trekanter) og transformasjonen (spiralen).
De er ikke tilfeldig plassert: hver snakker et subtile, gammelt og universelt språk.
Så, det mest menneskelige detalj:
et hjerte formet av våre faktiske fingeravtrykk og avtrykkene av hundenes poter.
Det er ikke bare en affektiv gest: det er en kjærlighetserklæring, mitt hellige sirkell.
Alt er koblet sammen av en setning, risset inn i rammen, som om den var utskåret inni:
“For deg som er lys, men har glemt det.”
Det er ikke en trist setning.
Det er en påminnelse. En kjærlighet. En vennlig måte å si: “Husk hvem du er.”
Dette verket er et sentrum.
Et sted å vende tilbake til.
Ikke for å bli borte, men for å gjenkjenne seg selv.
