Hans Windisch - Weiblicher Akt





Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 127145 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
I auksjonen finnes en svært sjelden original fototrykk produsert i dyptrykk av
fotografen H. Windisch.
Det tilbudte fototrykket i dyptrykk stammer fra en samling av et ikke lenger komplett og av tilstanden ikke lenger restaurerbart fotoband fra 1927 – Das Deutsche Lichtbild. Utvalget av fotografier som tilbys (det er flere fotografier fra denne konteksten som for tiden tilbys) er svært sjeldent og en rar mulighet til å anskaffe originale fotografier i en begrenset opplag i meget høy kvalitet som dyptrykk. De stammer fra min egen private samling.
På grunn av delvis betydelige kantfeil ble fotodelene jevnt beskåret og montert på syrefri fotokarton (DIN A3). Bildene er i utmerket og samlerverdige tilstand. De sendes uten ramme i profesjonell emballasje.
Spesielt denne første boken i serien var en verdensomspennende suksess, og den ble sendt til mange land i Europa og også i land utenfor Europa (blant annet med engelsk vedlegg), og den var en inspirasjon for sjangeren fotobøker.
Det første bindet er ekstremt sjeldent. Det ble utgitt som jubelumsutgaven fra Bruno Schultz' forlag i en enestående dypttrykkutgave av fotografiene. Den første utgaven ble så raskt utsolgt at forlaget begynte å kjøpe tilbake utgaver.
Den første utgaven kom ut fram til 1938. Fra 1934 endret utvalget av fotografier seg radikalt etter maktovertakelsen av Adolf Hitler, som innleder 34-eren utgaven med et eget forord ("In eigner Sache"). Fram til 1933 kjennetegnet Das Deutsche LICHTBILD seg ved et betydelig utvalg av samtidsfotografer som i dag regnes blant de viktigste aktørene i den tidlige moderne fotografien.
U.A.Yva, Franz Grainer, Arthur Benda, Erich Angenendt, Charlotte Rudolph, Hajek-Halke (1928), Käthe Hecht (1928), Albert Renger-Patzsch, Hans Windisch, Max Baur (1930), Hannes Maria Flach (1930), samt tekster (og delvis fotografier) av László Moholy-Nagy (1927), Franz Werfel, Raoul Hausmann, Kurt Tucholsky (som Peter Panther, 1930) og andre forfattere.
Om personen: https://de.wikipedia.org/wiki/Hans_Windisch_(Fotograf)
Hans Windisch (født 21. februar 1891 i Niederlößnitz; død 15. juni 1965 ved Chiemsee) var en tysk fotograf, bestselgerforfatter, grafiker og illustratør.
Aktivitet som billedkunstner
I begynnelsen av 1920-årene utformet han som maler og grafiker kostbare bibliografiske mappeverk og »Zyklen«, som i dag bokstavelig talt blir nyoppdaget og gjengitt i trykk."[3] Hans stil fra den tiden beskrives av Spencer Museum of Art ved University of Kansas som «en kombinasjon av ekspresjonisme og konstruktivisme, som minner om Fritz Langs senere kinoklassiker »Metropolis«». [3] Fra kunst av høy kvalitet i liten opplag utviklet Windischs verk seg til illustrasjon av mer vanlige verk i større opplag. Etter Rittners Die Brücke 1920 for Ullstein med en Originallithographie arbeidet han de påfølgende årene som tegner og illustratør hos forlaget Neufeld & Henius, også i Berlin. 1922 laget han grafikkmappen Zehn Lithographien til Charlotte Bara’s Danse Macabre. Charlotte Bara var en uttrykkdanser på den tiden. Den etterspurte mappen ble trykket på nytt i 2000.
I 1924 vant han konkurransen om det nye forlagsignet for forlaget J.H.W. Dietz Nachf. Bonn, som fortsatt brukes i dag.
Begynnelsen på fotografisk karriere
Parallelt med sitt grafiske arbeid gjennomførte han en fototeknisk utdanning. I 1926 ble han redaksjonssjef for Photo-Schajas husets tidsskrift i München. I året derpå ga Windisch ut første bind (Jahresschau 1927) av Das deutsche Lichtbild i Berlin-forlaget Robert & Bruno Schultz, som ble «entusiastisk hilst» av Reichskunstwart Edwin Redslob og av Bauhaus-professor László Moholy-Nagy: «Det fotografiske framgangsmåten er uten sidestykke i forhold til de hittil kjente optiske metodene.» Denne utgaven var den eneste som ble trykt i gravurtrykk.
Mot slutten av tjueårene forlot Windisch grafikken og vendte seg helt mot reklame for fotografi og selve fotograferingen, spesielt formidlingen av fotografisk kunnskap til interesserte «amatører», slik hans verk Knipsen – men med fornuft! En veiviser for amatører som ønsker å ta gode bilder gjorde han i 1929 kjent. I 1930 interesserte han seg i Mein Freund, der Plasmat! for reklame for Görlitzer Optisch-Mechanische Industrie-Anstalt Hugo Meyer og deres Plasmat-Objektiver. I 1933 fulgte i forlaget Photo-Schaja hans første sakprosabestseller Der Photo-Amateur, som i løpet av 1930-årene fikk flere opplag."
I løpet av nasjonalsosialismens tid kunne han fortsette å arbeide som fotograf, selv om han ikke var enig i politikken, ettersom makthaverne «dette mediet verdsatte». «Hans ekspresjonistiske grafiske verk, som i nasjonalsosialistisk estetikk kunne ha blitt ansett som »entartet«, kjente bare få innvidde.» Av yrkesmessige årsaker måtte han bli medlem av Reichsschrifttumskammer. Etter andre verdenskrig beskrev han denne tiden som «åndelig kz på det ufarlige området for fototekniske lærebøker.»
Samarbeid med Heering
På midten av 1930-årene møtte Windisch forleggeren Walther Heering, som hadde grunnlagt et foto-forlag i Halle i 1932. I 1936 utga Heering og Windisch Neue Foto-Schule, som gjorde Windisch til en internasjonal bestselgerforfatter. Etter den tyske førsteutgaven på 20 000 eksemplarer ble verdens mest utbredte lærebok i fotografering fortsatt utgitt i flere opplag på engelsk og fransk fram til 1939.
I året 1935 fikk Windisch en alvorlig ulykke. På grunn av den derpå følgende funksjonshemmingen ble han erklært uegnet til tjeneste og ble fritatt fra Wehrmacht. Windisch flyttet sammen med sin kone fra Berlin til Chiemsee, hvor de levde tilbaketrukket og ved siden av fotografi sysselsatte de seg også med alternative hagebruksteknikker. 1940 begynte han arbeidet med manuskriptet Führer und Verführte, hvor han, preget av Kantisk filosofi, gjorde opp regnskapet med nasjonalsosialismen. Allerede under krigen fulgte forleggeren Heering ham til Chiemsee, til Seebruck, hvor han senere drev sitt forlag. Rett etter krigen leverte Heering Windischs manuskript til de amerikanske militærmyndighetene og fikk trykkstillatelse. 1946 utkom Führer und Verführte. Eine Analyse deutschen Schicksals, dem 1947 Windischs Schrift Genius und Dämon. Der Fall Deutschland. Ein Manifest fulgte. 1948 skrev Windisch »Daimonion«. Über das Menschliche, das 1948 ble utgitt i Augsburg. Med den tredje skrift avsluttet han de to foregående og betraktet dem selv som uten betydning.[7]
Til DET TYSKE LYSBILD: (KILDE; https://de.wikipedia.org/wiki/Das_Deutsche_Lichtbild)
I 1927 grunnla fotografen Hans Windisch årboken Das Deutsche Lichtbild i forlaget Bruno Schultz i Berlin. Den skulle inneholde årets viktigste fotografier og noen tekstbidrag. Grafikeren László Moholy-Nagy skapte tittelsignet. Reichskunstwart Edwin Redslob roste første utgave entusiastisk.
I 1930 sto det i utgaven
Det Deutsche Lichtbild bringer hvert år fra alle fotografiske områder de 100 sterkeste bildene av året av tyske yrkes- og amatørfotografer i enestående reproduksjoner og i ideell bokutstyr. Det ble av dommene som her er sitert fra inn- og utland betegnet som den beste lysbildårboken på jorden.
I auksjonen finnes en svært sjelden original fototrykk produsert i dyptrykk av
fotografen H. Windisch.
Det tilbudte fototrykket i dyptrykk stammer fra en samling av et ikke lenger komplett og av tilstanden ikke lenger restaurerbart fotoband fra 1927 – Das Deutsche Lichtbild. Utvalget av fotografier som tilbys (det er flere fotografier fra denne konteksten som for tiden tilbys) er svært sjeldent og en rar mulighet til å anskaffe originale fotografier i en begrenset opplag i meget høy kvalitet som dyptrykk. De stammer fra min egen private samling.
På grunn av delvis betydelige kantfeil ble fotodelene jevnt beskåret og montert på syrefri fotokarton (DIN A3). Bildene er i utmerket og samlerverdige tilstand. De sendes uten ramme i profesjonell emballasje.
Spesielt denne første boken i serien var en verdensomspennende suksess, og den ble sendt til mange land i Europa og også i land utenfor Europa (blant annet med engelsk vedlegg), og den var en inspirasjon for sjangeren fotobøker.
Det første bindet er ekstremt sjeldent. Det ble utgitt som jubelumsutgaven fra Bruno Schultz' forlag i en enestående dypttrykkutgave av fotografiene. Den første utgaven ble så raskt utsolgt at forlaget begynte å kjøpe tilbake utgaver.
Den første utgaven kom ut fram til 1938. Fra 1934 endret utvalget av fotografier seg radikalt etter maktovertakelsen av Adolf Hitler, som innleder 34-eren utgaven med et eget forord ("In eigner Sache"). Fram til 1933 kjennetegnet Das Deutsche LICHTBILD seg ved et betydelig utvalg av samtidsfotografer som i dag regnes blant de viktigste aktørene i den tidlige moderne fotografien.
U.A.Yva, Franz Grainer, Arthur Benda, Erich Angenendt, Charlotte Rudolph, Hajek-Halke (1928), Käthe Hecht (1928), Albert Renger-Patzsch, Hans Windisch, Max Baur (1930), Hannes Maria Flach (1930), samt tekster (og delvis fotografier) av László Moholy-Nagy (1927), Franz Werfel, Raoul Hausmann, Kurt Tucholsky (som Peter Panther, 1930) og andre forfattere.
Om personen: https://de.wikipedia.org/wiki/Hans_Windisch_(Fotograf)
Hans Windisch (født 21. februar 1891 i Niederlößnitz; død 15. juni 1965 ved Chiemsee) var en tysk fotograf, bestselgerforfatter, grafiker og illustratør.
Aktivitet som billedkunstner
I begynnelsen av 1920-årene utformet han som maler og grafiker kostbare bibliografiske mappeverk og »Zyklen«, som i dag bokstavelig talt blir nyoppdaget og gjengitt i trykk."[3] Hans stil fra den tiden beskrives av Spencer Museum of Art ved University of Kansas som «en kombinasjon av ekspresjonisme og konstruktivisme, som minner om Fritz Langs senere kinoklassiker »Metropolis«». [3] Fra kunst av høy kvalitet i liten opplag utviklet Windischs verk seg til illustrasjon av mer vanlige verk i større opplag. Etter Rittners Die Brücke 1920 for Ullstein med en Originallithographie arbeidet han de påfølgende årene som tegner og illustratør hos forlaget Neufeld & Henius, også i Berlin. 1922 laget han grafikkmappen Zehn Lithographien til Charlotte Bara’s Danse Macabre. Charlotte Bara var en uttrykkdanser på den tiden. Den etterspurte mappen ble trykket på nytt i 2000.
I 1924 vant han konkurransen om det nye forlagsignet for forlaget J.H.W. Dietz Nachf. Bonn, som fortsatt brukes i dag.
Begynnelsen på fotografisk karriere
Parallelt med sitt grafiske arbeid gjennomførte han en fototeknisk utdanning. I 1926 ble han redaksjonssjef for Photo-Schajas husets tidsskrift i München. I året derpå ga Windisch ut første bind (Jahresschau 1927) av Das deutsche Lichtbild i Berlin-forlaget Robert & Bruno Schultz, som ble «entusiastisk hilst» av Reichskunstwart Edwin Redslob og av Bauhaus-professor László Moholy-Nagy: «Det fotografiske framgangsmåten er uten sidestykke i forhold til de hittil kjente optiske metodene.» Denne utgaven var den eneste som ble trykt i gravurtrykk.
Mot slutten av tjueårene forlot Windisch grafikken og vendte seg helt mot reklame for fotografi og selve fotograferingen, spesielt formidlingen av fotografisk kunnskap til interesserte «amatører», slik hans verk Knipsen – men med fornuft! En veiviser for amatører som ønsker å ta gode bilder gjorde han i 1929 kjent. I 1930 interesserte han seg i Mein Freund, der Plasmat! for reklame for Görlitzer Optisch-Mechanische Industrie-Anstalt Hugo Meyer og deres Plasmat-Objektiver. I 1933 fulgte i forlaget Photo-Schaja hans første sakprosabestseller Der Photo-Amateur, som i løpet av 1930-årene fikk flere opplag."
I løpet av nasjonalsosialismens tid kunne han fortsette å arbeide som fotograf, selv om han ikke var enig i politikken, ettersom makthaverne «dette mediet verdsatte». «Hans ekspresjonistiske grafiske verk, som i nasjonalsosialistisk estetikk kunne ha blitt ansett som »entartet«, kjente bare få innvidde.» Av yrkesmessige årsaker måtte han bli medlem av Reichsschrifttumskammer. Etter andre verdenskrig beskrev han denne tiden som «åndelig kz på det ufarlige området for fototekniske lærebøker.»
Samarbeid med Heering
På midten av 1930-årene møtte Windisch forleggeren Walther Heering, som hadde grunnlagt et foto-forlag i Halle i 1932. I 1936 utga Heering og Windisch Neue Foto-Schule, som gjorde Windisch til en internasjonal bestselgerforfatter. Etter den tyske førsteutgaven på 20 000 eksemplarer ble verdens mest utbredte lærebok i fotografering fortsatt utgitt i flere opplag på engelsk og fransk fram til 1939.
I året 1935 fikk Windisch en alvorlig ulykke. På grunn av den derpå følgende funksjonshemmingen ble han erklært uegnet til tjeneste og ble fritatt fra Wehrmacht. Windisch flyttet sammen med sin kone fra Berlin til Chiemsee, hvor de levde tilbaketrukket og ved siden av fotografi sysselsatte de seg også med alternative hagebruksteknikker. 1940 begynte han arbeidet med manuskriptet Führer und Verführte, hvor han, preget av Kantisk filosofi, gjorde opp regnskapet med nasjonalsosialismen. Allerede under krigen fulgte forleggeren Heering ham til Chiemsee, til Seebruck, hvor han senere drev sitt forlag. Rett etter krigen leverte Heering Windischs manuskript til de amerikanske militærmyndighetene og fikk trykkstillatelse. 1946 utkom Führer und Verführte. Eine Analyse deutschen Schicksals, dem 1947 Windischs Schrift Genius und Dämon. Der Fall Deutschland. Ein Manifest fulgte. 1948 skrev Windisch »Daimonion«. Über das Menschliche, das 1948 ble utgitt i Augsburg. Med den tredje skrift avsluttet han de to foregående og betraktet dem selv som uten betydning.[7]
Til DET TYSKE LYSBILD: (KILDE; https://de.wikipedia.org/wiki/Das_Deutsche_Lichtbild)
I 1927 grunnla fotografen Hans Windisch årboken Das Deutsche Lichtbild i forlaget Bruno Schultz i Berlin. Den skulle inneholde årets viktigste fotografier og noen tekstbidrag. Grafikeren László Moholy-Nagy skapte tittelsignet. Reichskunstwart Edwin Redslob roste første utgave entusiastisk.
I 1930 sto det i utgaven
Det Deutsche Lichtbild bringer hvert år fra alle fotografiske områder de 100 sterkeste bildene av året av tyske yrkes- og amatørfotografer i enestående reproduksjoner og i ideell bokutstyr. Det ble av dommene som her er sitert fra inn- og utland betegnet som den beste lysbildårboken på jorden.

