Autori vari - Medicina de Cavalli - 1548

VETSKAPEN OM HUNDEAVLEGGELSER MED HESTER I BISANZI OG VENEZIA: ELDERKUNNSKAP OG RINASCIMENTSKE PRAKISER
Sjeldent og betydningsfullt venetiansk utgave fra 1548 av Opera della medicina de cavalli, trykt av Michele Tramezzino, som representerer et av de høyeste øyeblikkene i overføringen av den antikke ippiatriske kunnskapen i det italienske renessanse-samfunnet. Verket, avledet fra den store bysantinske samlingen tilskrevet Konstantin VII Porfyrogennetos, når her en form som er tilgjengelig og operativ takket være oversettelsen til vulgær (folkespråket), og forvandler seg fra et erudit repertorium til en praktisk håndbok beregnet på et bredt og profesjonelt publikum. Her flettes klassisk medisinsk tradisjon, empirisk observasjon og daglige behov i et samfunn hvor hesten utgjør et sentralt element, både militært, økonomisk og symbolsk. Tramezzino-utgaven fremstår slik som et kritisk bindeledd mellom filologi, teknologi og materiell kultur, og legemliggjør Venezias rolle som laboratorium for spredning og omarbeiding av gammel kunnskap.
MARKEDSVURDERING
Femtihundresesen av trykte verker om ippialtriatikk på vulgær språk, særlig venetianske, ligger vanligvis i området 1.500–2.000 euro; komplette eksemplarer, godt bevart, og med tidsriktig binding kan nå og overgå 2.500–3.000 euro, særlig hvis de viser god papirfriskhet og ei grafisk merke som er godt trykt, elementer som er høyt verdsatt i samler- og spesialisert marked.
FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Tidsriktig bind i fleksibel pergament, med bruksslitasje og lette abridasjoner, litt løsnet men ekte og strukturelt integrert, autentisk vitnesbyrd om praktisk bruk av volumnet. Forside med stor grafisk klisjé av tresnitt-hvatile, gjentatt også ved slutten av verket, et kjennetegn ved Tramezzino-produksjonen. Papirene generelt godt bevart, med noen feiringer og marginale flekker som ikke er invasive. Kollasjon: (2); 362; 14 nn.; (2). Hos gamle bøker med en flerårhundres historie kan det forekomme enkelte feil som ikke nødvendigvis er registrert i beskrivelsen.
FULLT TITTEL OG FORFATTER
Opera della medicina de cavalli komponert av flere gamle forfattere, et til felles nytte, fra gresk i god vulgär latin omgjort.
Venetia, Michele Tramezino, 1548.
AA.VV. (oversettelse fra den ippiatriske greske samlingen tilskrevet Kostantin Porfyrogenetos).
KONTEKST OG BETYDNING
Verket inngår i tradisjonen av bysantinske ippiatriske samlinger, et encyklopedisk korpus som systematiserer veterinærkunnskap av gresk-romersk opprinnelse. Samlingen tilskrevet Konstantin VII Porfyrogennetos representerer et av de viktigste forsøkene på å bevare og organisere denne tekniske kunnskapen fra antigiteten, og inkluderer tekster av forfattere som Pelagonius, Hipokrates, Eumelos, Agatocles og andre leger og praktikere innen hestebehandling.
Versjonen som presenteres her stammer fra den latinske mediatisjonen av Jean Ruel, en sentral skikkelse i den humanistiske overleveringen av medisinske tekster, og finner i vulgær oversettelse et avgjørende skritt: kunnskapen, som arvestykke for akademiske eliter, blir et operasjonelt verktøy for riddere, oppdrettere, skoere og praktiske leger.
I renessansen er hesten ikke bare et transportmiddel, men et strategisk element i krig, diplomati og maktens fremstilling. Dens behandling får derfor en nesten «politisk» dimensjon, hvor dyrehelsen omsettes i militær og økonomisk effektivitet.
Tramezzino-utgaven fra 1548 vitner også om Venezias rolle som senter for kulturell irrasjon, i stand til å integrere humanistisk filologi, praktiske behov og sofistikert typografisk produksjon. I dette perspektivet fremstår teksten som en ekte maskin for overføring av kunnskap, hvor gammel tradisjon fås nyttit i en moderne nøkkel.
biografier om forfatterne
Costantino VII Porfyrogennetos (905–959), bysantinsk keiser, var en forkjemper for omfattende encyklopediske prosjekter ment å bevare og systematisere antikk kunnskap, blant annet medisinsk og teknisk kunnskap med stor innflytelse på den senere tradisjon.
Pelagonius (IV. århundre e.Kr.) er blant de fremste latinske forfattere innen veterinærmedisin, kjent for sitt traktat om hestekrøyer, preget av en praktisk og observativ tilnærming.
Hipokrates (ca. 460–370 f.Kr.), far til vestlig medisin, påvirket også veterinærmedisin indirekte gjennom diagnostiske prinsipper basert på observasjon og balansen mellom kroppsgjødslene.
Jean Ruel (1474–1537), fransk lege og humanist, var blant de viktigste oversetterne og utbredere av gresk medisin i renessansen, og bidro til spredning av ippiatriske tekster gjennom sine latinske versjoner.
De andre inkluderte forfatterne — Tiberio medico, Archeleus, Eumelo, Agatocle — representerer kontinuiteten i den gresk-romerske teknisk-medisinske tradisjonen, formidlet gjennom det bysantinske filteret og senere omarbeidet i humanistisk tidsalder.
TRYKKINGSHISTORIE OG OMFANG
Tradisjonen til Opera della medicina de cavalli har røtter i de bysantinske samlingene fra det 10. århundre, senere oversatt til latin i løpet av renessansen og spredt i humanistisk miljø. Den italienske vulgærversjonen representerer et nytt skritt i demokratiseringen av kunnskapen, og utvider i betydelig grad publikummet.
Venetiansk utgave fra 1548, trykt av Michele Tramezzino, følger en første opplage og inngår i den spesialiserte produksjonen til forlagshuset, kjent for spredning av tekniske, geografiske og vitenskapelige tekster. Spredningen av slike arbeider var særlig omfattende i områder knyttet til ridderlighet og oppdrett, og bidro til standardisering av veterinærpraksis i det italienske verden.
BIBLIOGRAFI OG REFERANSER
EDIT16, CNCE 63972 (eksemplarer registrert for Tramezzino, Venezia 1548).
ICCU/OPAC SBN, bibliografisk oppføring for Opera della medicina de cavalli, Venezia, 1548.
Haym, Nicola Francesco, Biblioteca italiana, Venezia, 1726, I, s. 604.
Adams, H. M., Catalogue of Books Printed on the Continent of Europe 1501–1600, Cambridge, 1967, forhold til ippiatriske traktater.
Thorndike, Lynn, A History of Magic and Experimental Science, New York, 1923–1958, bind I–III, avsnitt om veterinærmedisin og den tekniske tradisjonen.
Voigts, Linda Ehrsam, Medieval Veterinary Medicine: A Guide to the Sources, London, 1982, s. 45–78.
De Renzi, Salvatore, Storia della medicina in Italia, Napoli, 1845–1848, avsnitt om gammel og renessanse veterinærmedisin.
Durling, Richard J., Catalogue of Sixteenth Century Printed Books in the National Library of Medicine, Bethesda, 1967, referanser til ippiatrisk tradisjon.