Modellskip - Bucentaur vom Würmsee

Her er det en liten versjon av Bucentaur fra kong Ludwig.

Modellen er svært detaljert og av høy kvalitet. Det er gjort mange detaljer.
Det er kun de aller fineste tresortene som er valgt, og alle tilleggsdeler som beslag er gjenskapt så detaljtro som mulig. Vinduer i spiseværelset er utformet etter originalen og støpt i et spesialharp. Til og med de typiske detaljerte maleriene på overdekket til Bucentaur ble utført med mye håndverk.

Her følger den svært interessante historien om Bucentaur:

Bucentauren, etter venezia nk for bilde bucintoro eller buzzo d’oro (gullbuken), bygget 1662–1665. Med en lengde på 29 meter, en bredde på 8,4 meter og en høyde på 5 meter (uten master) omtrent like stor som dagens Bernried. Dypgang på bare 0,9 meter tillot bruk nær land, 80 roere med gullbelagte årer holdt skipet på kurs i alle vindforhold.

Som et nytt juvel i kurfyrstlige lystflåte spilte Bucentaur en sentral rolle ved hoffets fester rundt Starnberger See. Disse slotts- og sjøfestrene, spesielt hjortejaktene i strandområdet mellom Kempfenhausen og Berg, var samtaleemnet blant europeisk adel og tiltrakk besøkende fra hele Mellom-Europa. De stod ikke tilbake for festivalene til den franske kongen Ludvig XIV.

Hoffet ble kjørt langs en egenanlagt og reservert kjørefelt – den såkalte Fürstenweg – fra Münchner Residenz til Starnberger See. Totalt 18 sperrer stoppet tverrtrafikken og tillot en behagelig reise.

Kurfyrstelig sjøfest med Bucentaur – Ignaz Bidermann 1738

Ved store anledninger var 450 til 500 personer – gjester, hoffolk, tjenere og mannskap – om bord. Når det ble servert måltider i spiseværelset, måtte kjøkkenfartøyene, kjellerfartøyet og vinkjellerfartøyet aktiveres. I 1671 ble det også feiret en 18-dagers fest med turneringer, fyrverkeri, jakter, festmiddager, skuespill og operaer, festlighetene dekket hele den nord-østlige sjøflaten. Forberedelsene og gjennomføringen av disse festene er beskrevet veldig illustrerende av HR Klein. Imponerende er de detaljerte forpleininglistene med gamle betegnelser for fjærfe og lokale fisker. Lokale bønder, fiskere og håndverkere kunne tjene seg en god tilleggsinntekt.

I tillegg til sine slott Starnberg og Possenhofen lot kurfyrsten Ferdinand fra 1676 bygge slottet Berg som landingsplass for Bucentaur. To år senere kjøpte han slottet Kempfenhausen med tilhørende jordområder. I Forstenrieder Park slapp han ut hjorter som ble drevet av jegere og hunder gjennom en inngjerdet bred korridor sørover om Harkirchen til Etztal. Der åpnet den smale passasjen seg i en trakt mot sjøen og ga dyrene ingen annen utvei enn å stupe i vannet, hvor jaktlaget møtte dem.

Men et spørsmål kan HR Klein heller ikke svare på: Hva tenkte hoffmennene på Sattlerhof (i dag Will), Clausenhof (i dag Gastl), Schusterhof (fortsatt Schuster), de harkirchenes gårder og de andre gårdene om denne virksomheten? De hadde på festtidene allerede vært flere hundre år på sine gårder og levde et helt annet liv enn den opppussete hoffatmosfæren. Men det er en annen historie.