Loren Artemis (XX-XXI) - Sguardi Frontali

Kunstner: Loren Artemis
Teknikk: Olje på lerret
Mål: 40 x 30 cm
Tittel: Frontale blikk

Verket fremstilles som det perfekte korresponderende i både komposisjon og konsept til kunstnerens forrige maleri, og fortellingen utvikler seg fra en intim profilinteraksjon til et kraftig dobbeltfrontalt portrett. Også i dette lerretet domineres scenen av en monocrom bakgrunn i en intens skarlagen rød nyanse, påført med en levende og tonet tekstur som fremhever dramatikken i personene i forgrunnen.

I sentrum av komposisjonen, litt hevet over nederste linje, trer den frontale ansiktet til den unge kvinnen frem. Blikket, rettet direkte mot betrakteren, er magnetisk: de klare øynene i cerulean nyanser er innrammet av gradert sminke og lange, tydelige øyevipper. Den svarte korte hårlinjen med en spraglete pannelugg rammer inn ansiktets perfekte oval. Den bleke hudtonen står i slående kontrast til den intense, skulpturale rouge’en på kinnene og til de fyldige leppene malt i en levende rød nyanse som er litt delvis halvåpne og viser en antydning til tennene. Den svarte, høyhalsede kjolen smelter sammen med bunnen av lerretet, og skaper en solid pyramidale struktur.

Nede, plassert over kvinnebrystet, trer den svarte katten fremst i bildet, også den avbildet frontalt. Pelsen i mørk farge har myke anthracite nyanser som gir volum og tredimensjonalitet til dyret. Øynene i en dyp gylden gullfarge, nesten glassaktige, gjentar det kvinnens blikkes frontale uttrykk, og skaper en hypnotisk dobbelgjentakelse for betrakteren. De hvite, tynne værhårene sprer seg i en stråleformet mønster, og tilfører et levende realisme.

I forhold til det første verket har den relasjonelle dynamikken endret seg: det er ikke lenger en lineær spenning mellom de to motivene, men en symbiotisk samforståelse rettet utover. Den vertikale komposisjonen og den nærmest geometriske symmetrien i ansiktene gir lerretet en høytidelighet som nesten er totemisk. Paletten er streng — begrenset til bakgrunnens røde, svart for håret, plagget og kattens pels, og det hvite i hudtonen — og bevarer den noir-estetikken og særdeles grafiske stil som er typisk for kunstneren.