Simon Kramer (1940-2016) - Hollands Landachap met molens.

Foto s mak en del av beskrivelsen.

Et typisk nederlandskt landskap med vann og møller.

Simon Kramer født 2 juli 1940 i Amsterdam, døde 30 desember 2015, var en nederlandsk billedkunstner, maler, tegner, akvarellist, plakat- og scenedesigner.

Utdannelse:
Simon Kramer fikk på 1950-tallet sin utdannelse ved Institutt for Kunsthåndverksundervisning i Amsterdam og på 1960-tallet ved Vrije Academie de Leeuwenburg i Amsterdam, hvor han ble undervist av Gerrit van het Net.

Arbeid:
Simon Kramer har senere undervist ved Vrije Academie de Leeuwenburg i Amsterdam (hvor han selv tok sin utdannelse), ved Wackers Academie i Amsterdam, og han startet et Kunstutlån.

I tillegg designet Simon Kramer på slutten av 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene scenografier for ulike teatre og sceneforeninger, som: for Amsterdamsche Studenten Toneelvereiging for forestillingen “Eramuze or the Sof der Zotheid”, for Stichting Toneelgroep Studio for forestillingen “En selv blomstene ble trollbundet”, for N.V. Limelight Theaterproducties for forestillingen “Oh! Calcutta!”, for Holland Festival for forestillingen “Kaïn og Abel” og for Theatergroep Wederzijds for forestillingen “De tellers van Krentensteyn”.

Medlem av:
Simon Kramer var medlem av Beroepsvereniging van Beeldende Kunstenaars BBK Amsterdam og av Arti et Amicitiae Amsterdam.

Utstillinger og Exposities:
Simon Kramers arbeid er blant annet stilt ut ved: expositiecentrum Aemstelle Amstelveen, Galerie d’Eendt Amsterdam, Galerie Krikhaar Paris, Galerie Delta Rotterdam, Art Fair Rai Amsterdam, Line art Gent og Kunsthandel Jan Juffermans Utrecht.

Samlinger:
Kramers verk finnes i kommunale og private samlinger som de i Gemeente Amsterdam og i Samlingsarkivet i Amsterdam.

Stil og Emner:
Simon Kramer malte i ekspresjonistisk og abstrakt-eksjonistisk stil hvor hans motiver var: hans atelier, portretter, figurframstillinger, kvinnelige nakne, dyr, strandlandskap, og (duin)landskap som han malte i brede, pastøse fargestrøk hvor han brukte klare farger.

Kilde: Zegwaart og Leidelmeijer.