Mami Wata - Mali (Ingen reservasjonspris)

Elegant statue som forestiller en sjønymfe i bronse, Mami Wata fra Mali.

Mamiwata er havets mor. Halvt kvinne, halvt fisk, både jordisk og vannlig, hun er en vodu-guddom i Togo og Benin, en vannånd som frykter av fiskerne i Nigeria og Ghana, men også en menneskespisende myte som i folkelig fantasi vandrer om natten under masken av en gjenferd. I Kinshasa regnes hun til og med som skytshelgenen for prostituerte.

Mamiwata er dermed en guddom med mange ansikter, hvis representasjoner og kultus varierer etter sted og de som tilber henne. Heltinnen i innsjøfortellinger, figur i by-legender, samler hun et mylder av symboler som varierer fra kultur til kultur. Hun kan være bærer av både dyder og håp, men også av ondsinnede krefter og frykt. Sannsynligvis er det denne ambivalensen som gir henne styrke og forklarer den særegne plass hun inntar i afrikanske forestillinger.

Denne havnymfen er en av de få guddommene i afrikansk mytologi som er så ofte avbildet i visuell kunst. Yorubapanteonets guddommer er blant de få figurer som også har fått avbildninger og menneskelige framstillinger.

Her bør man minne om en av de særegenhetene ved mange afrikanske åndelige tradisjoner: evnen til å gjenkjenne en sjel, en tilstedeværelse og en kraft hos skapninger og gjenstander som stammer fra dyre-, plante- eller mineralverdenen. Disse elementene blir ikke sett på som bare ting. De kan få makter og symboler tilknyttet seg, og dermed bli mellommenn mellom mennesker og den usynlige verdenen — forfedrenes, de dødes og åndenes verden.

Mamiwata passer fullstendig inn i denne verdensoppfattelsen. Hun tilhører dette rommet hvor det synlige og det usynlige møtes, hvor tro og frykt og håp blandes, og hvor en og samme figur kan få svært ulike betydninger avhengig av fellesskapet som forteller historien.