Pindemonte - Poesie Latine e Volgari - 1726

Eleganse som moralsk verdi: Pindemonte, en sanger fra Verona på 1700-tallet
Verona, 1726 – Marskalken Pindemonte feirer bryllupene med arkadisk eleganse og humanistisk ånd.
Raffinert og mondan opera, de latinske og vulgære diktene til Marc’Antonio Pindemonte plasserer seg i tradisjonen av anledningsdikt, men med en letthet og smak som overgår ren feiring, og tar på seg tonene av en stiløvelse om kjærlighetsfølelsen. Skrevet i anledning et ekteskap og utstyrt med forfatterens notater, veksler diktene mellom italienske og latinske vers i en dans av referanser mellom lærdom og settecentoens eleganse, mellom elegansen i Veronas salong og arven fra klassikerne.
markedsverdi
Le Poesie latine e volgari (Verona, MDCCXXVI) er en sjelden utgivelse, i dag vanskelig å finne komplett og i god stand. Eksemplarer i samtidige innbindinger plasseres vanligvis i en verdi mellom 700 og 1.000 euro, med høyere vurderinger (opptil 1.200 euro) for rene og intakte kopier. Dedikasjonen til kaptein Leonardo Loredano og notatene til Pindemonte øker den bibliografiske interessen for utgaven.

FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Samtidig i pergament, tittel på plugg. Røde spritzede kutt. Forside med ornamentert typografisk merke, dedikasjon til Leonardo Loredano, tekst på latin og vulgær på vannmerket papir. Noen spredninger. Ansvarsfraskrivelse: i gamle bøker, med en flerhundreårig historie, kan det forekomme noen ufullkommenheter som ikke alltid er oppdaget i beskrivelsen. Pp. (2); 16nn; 498; (2).

FULL TITTEL OG FORFATTER
Latin- og folkelige poesi av marchese Marc’Antonio Pindemonte i anledning av et ekteskapsbryllup med noen kommentarer fra ham selv.
Verona, etter Pier’Antonio Berno Lib., 1726.
Marc’Antonio Pindemonte

KONTEKST OG BETYDNING
Volumet, som oppsto som et bryllupsgave, er en verdifull vitnesbyrd om den venetianske litterære kulturen tidlig på 1700-tallet, hvor privat feiring smelter sammen med den klassiske og akademiske tradisjonen. Pindemonte veksler mellom verk på folkespråket med klar petrarkisk eleganse og latinske vers med en høytidelig og mytologisk tone, og henter inspirasjon fra modellene i Arcadia og den neoklassiske poesien. Forfatteren inkluderer sitater og notater som tydeliggjør referanser til Vergil, Ovid og Propertius, i en subtil vev av sammenhenger mellom myte og samtid. Diktene leses som en dialog mellom to språk og to epoker, en øvelse i harmoni hvor hjertets språk også blir fornuftens språk.

FORFATTER
Marc’Antonio Pindemonte (Verona, 1663 – 1737), marchese og litterat, var en fremtredende skikkelse i det lærde miljøet i Verona, venn av Scipione Maffei og en sentral aktør i den venetianske humanistiske oppblomstringen. Han skrev latinske og italienske dikt om sivile, religiøse og verdslige temaer, og utmerket seg med balanse, eleganse og en moralsk visjon preget av måtehold. Han var bror til den mer kjente Ippolito, og delte hans klassiske utdannelse og sans for formell harmoni.

Utskrifts historie og sirkulasjon
Trykt i Verona i 1726 av Pier’Antonio Berno, en bokhandler aktiv i Via de’ Lioni, ble utgaven sannsynligvis trykt i et begrenset antall eksemplarer ment for det noble og akademiske miljøet. Forsiden bærer en formel med tillatelse fra de overordnede, som bekrefter privat distribusjon. Elegansen i typografien og kvaliteten på papiret vitner om det høye nivået på Veronas trykkerier tidlig på 1700-tallet, spesielt nøye utarbeidet for spesialutgaver og feiringer.

Bibliografi og referanser
Brunet IV, 650
Melzi, Italian Dictionary of anonymous and pseudonymous works, II, 212;
Sommervogel, Biblioteket til Jesu Selskap, VI, 438;
Gamba, Serie dei testi di lingua, nr. 1097;
CCFr, WorldCat (OCLC 606534475), BnF Data (FRBNF31292193).