Alberto Carlos Ayala (XX) - Apis

40x40x1,5cm
L’opera utvikler seg som møtepunkt mellom symbolsk arkeologi og malerisk materie, og smelter sammen den minoiske ikonografien av Taurus med Pompeis gamle murvegge-tradisjon. I denne dialogen mellom sivilisasjoner i det arkaiske Middelhavet får maleriet karakter av et rituelt overflate, der tegnet aktiverer en dyp hukommelse og bærer en primær symbolsk funksjon.
Taurus, et sentralt arketyp i talrige gamle kulturer, fremtrer i essensiell form gjennom et redusert og strukturert tegn. I minoisk sivilisasjon representerte det livskraft, fruktbarhet og forholdet til det hellige; i det gamle Egypt ble det tilbedt som guddommelig manifestasjon, legemliggjøring av generativ kraft og beskyttelsespremiss. Denne kulturelle lagdelingen konvergerer i verket, hvor Taurus fremstår som en universell symbolsk tilstedeværelse, i stand til å krysse tid og geografier mens dens intensitet forblir intakt.
Den formale syntesen minner om et opprinnelig språk, der bilde og betydning sammenfaller og tegnet får en aktiv verdi. Malerflaten bygges opp av en kompakt og vibrerende fargedistribusjon, dominert av røde nyanser som kaller på pigmentære matriser i pompeiansk veggmaleri. Fargen virker som levende stoff, holder lys tilbake, absorberer tid og genererer et mentalt rom som kontinuerlig åpner seg innenfor hvilket symbolet kommer til uttrykk med klarhet og konsentrasjon.
I den antikke verdens tradisjon var framstillingen av Taurus knyttet til en hellig og rituel funksjon: et bilde som var stabilt, kodifisert, bærer av felles og gjenkjennelige betydninger. Innen moderne og samtidskunsts søken blir det samme arketypet gjennomgående som et transformasjonsfelt, der tegnet frigjøres fra narrativ nødvendighet og fokuserer på energi, struktur og opplevelse. Verket står i dette skiftet, og beholder den opprinnelige symbolske tettheten og oversetter den til et essensielt og aktuelt språk.
Arbeidet oppstår fra studier av teknikker og gamle pigmenter, gjenfortolket gjennom en samtidspraksis som bruker moderne og giftfrie materialer. Dette valget etablerer en bro mellom varighet og transformasjon, og bekrefter maleriet som et sted for kulturell kontinuitet og språklig fornyelse.
Komposisjonen organiserer seg etter en sentrert og målsatt struktur, hvor Taurus-tegnet forholder seg til en indre perimeter som minner om den arkitektoniske dimensjonen i veggmaleri. Dette formale grepet skaper et rom for konsentrasjon og balanse, og styrker verkets contemplative natur.
Arbeidet inngår sammenhengende i en forskning som undersøker forholdet mellom mennesket, naturen og symbolet, i tråd med et syn hvor bildet blir et sted for kobling og forvaring av den indre og ytre landskap. I dette perspektivet fremstår maleriet som et rom for konsentrasjon og motstand, i stand til å trekke seg fri fra samtidens dispersjon og føre gesten tilbake til en opprinnelig dimensjon av tenkningen.
For formell klarhet, konseptuell konsistens og evne til å aktivere et arketypisk forestillingsunivers gjennom et essensielt språk, står verket naturlig i en samlende kontekst som er oppmerksom på samtidsforskning og som dialogiserer med historisk hukommelse.