Yadiel Gonzàlez (XX-XXI) - Flores azules

Kunstverk av kunstneren Yadiel González (XX), laget i akryl på lerret.
Vi garanterer et holdbart produkt av visuell kvalitet.
Dimensjonen på hvert stykke er 60 x 80 cm med en malingsdybde på 3 cm.
På baksiden av stykket kan du finne informasjon om verket.
Sendingen vil bli utført via Cia. United Parcel Service (UPS) for Spania og Europa, og via Cia. Fedex for resten av verden.
Verket vil være rullet opp og beskyttet med flere lag emballasje, bobleplast og plassert i et motstandsdyktig rør.
Når arbeidet er betalt, tar det tre dager å pakke og levere til sendingselskapet.
Varen vil bli levert innen ti dager, avhengig av destinasjonslandet.
Det er et verk som fusjonerer naturens overflod med den emosjonelle forvrengningen i ekspresjonismen. Maleriet viser et felt dekket av blomster, men ikke fra et realistisk synspunkt, heller gjennom livlige penselstrøk og uvanlige farger som går utover ren representasjon. Blomstene, med lange kronblad og skrikende nyanser—elektriske rødt, ultramarinblått og syre gult—ser ut til å banke med liv i seg, som om landskapet puster under det skiftende lyset av dag og natt.

Flate bakgrunner, uten akademisk perspektiv, forsterker kontrasten mellom blomstene og omgivelsene deres. I noen deler er himmelen en flekk av rent kobaltblått, som minner om middagstid; i andre mørkner den til et svart lerret flekket med forvrengte måner og stjerner som hvite sår. Denne temporale dualiteten—dag og natt som eksisterer side om side—foreslår en evig syklus, kanskje en metafor for forgjengelighet eller evighet.

Ekspresjonistisk behandling viser seg i formenes ekstase: stilkene vrir seg som skrik, og blomstene, selv om de er rike, formidler både vitalitet og skjørhet. Det finnes ingen impresjonistisk ro her; i stedet virker engområdet som en scene for primære krefter, hvor naturen ikke er harmoni, men overveldende lidenskap.

Dette verket kan tolkes som en dialog mellom det forgjengelige (blomstene) og det uforanderlige (flate og sykliske bakgrunner). Ekspresjonismen, ved å overdrive følelsesuttrykket, gjør landskapet til et speil av sjelen: et blomstrende paradis, ja, men også en kampplass hvor lys og mørke kjemper om meningen med tilværelsen.
Vi ønsker den fulle nytelse av kunsten.
Vi ønsker det fulle utbyttet av kunsten.